Prester, brød og helse

Prester, pastorer og teologer har opp gjennom historien vært noen av de mest innovative på brød og helse-fronten. Så tro ikke at jeg er den første presten som lager egne brød- og grøt-varianter - og snakker om livsstil og helse. Her er noen andre «kostholds-predikanter».

SYLVESTER GRAHAM (1794 – 1851)

Sylvester Graham var prest i den presbyterianske kirken i Rhode Island i USA på 1800-tallet. Han oppfordret folk til å holde seg unna hvitt brød – som han mente var svært næringsfattig. Han var en sterk motstander av bakerier som kun brukte fint, raffinert og bleket mel. Derfor lanserte Graham også sine egne produkter som Graham-mel med kime og skall, og produserte Graham-brød og Graham-kjeks.

På 1830 tallet utviklet Graham en vegetar-diett som besto hovedsakelig av frukt og grønnsaker, hel hvete og fiberrik mat - og utelukket kjøtt og krydder helt. Melk, ost og egg ble tillatt i moderate mengder, og smør skulle brukes svært sparsomt. Sylvester Graham var også med å grunnla American Vegetarian Society i New York City i 1850.

Den presbyterianske presten Graham inspirerte en annen bevegelse som bygde sitt kirke-samfunn på blant annet kosthold og livsstil – nemlig Adventistene. Og fortsatt lever Grahambrødet den dag i dag – om dog ikke like sunt som på Grahams egen tid.

ADVENTISTENE OG JOHN HARWEY KELLOGG (1852 – 1943)

Adventist-samfunnet ble etablert i 1863 i Battle Creek i staten Michigan. En av deres viktigste lekpredikanter ble legen John Harwey Kellogg. Han og broren utviklet en frokostblanding av maisflak. Produktet fikk navnet Kellogg`s Cornflakes og Kellogg`s er i dag en ledende produsent av frokostvarianter. Mange kjenner til Kellogg`s Cornflakes, men også til hvete-kjeksen, Weet-Bix.

Ideene til Adventistene og Kellogg bygget på mange av de samme tankene som hos Graham. De ønsket å bruke mest mulig naturlige produkter – grønnsaker, frukt, nøtter, bønner og korn – slik man gjorde i Edens hage. Graham og Kellogg var sterke moralister. De ønsket ikke bare å bekjempe alkohol, tobakk, kjøtt og dårlig mat – de så på sex som kun en aktivitet som var forbeholdt «slekters videre gang».

Kellogg ble utvist fra adventist-samfunnet på grunn av sitt teologiske syn. Derimot beholdt adventistene kosthold- og livsstilsprinsippene med mosjon, vann, sollys og frisk luft - og er i dag kjent som det «folk» som lever lengst.

Problemet med mange av de moderne Kellogg`s produktene er at de er tilsatt mye sukker, ja noen er rene sukkerbomber. Når vi også vet at mais har 84% karbohydrater i seg – og det er raske karbohydrater som får blodsukkeret til å stige raskt – så er ikke dette dagens beste helsekost.

SEBASTIAN ANTON KNEIPP (1821 – 1897)

Den tyske katolske presten Sebastian Anton Kneipp var heller ikke bare opptatt av sjelens frelse, men også av kroppens helse. Han mente at brød og vann var noe av det mest helsebringende for mennesket.

Brødet man laget i Tyskland midt på 1800-tallet – var som i Amerika - bakt på finmalt hvetemel eller bygg. Sebastian ville - som Graham - utnytte hele kornet med både skall, kime og kjerne. Det skulle være et helsebrød. Kneipp-brødet ble også fremstilt på en spesiell måte ved at det ble dyppet i vann i løpet av steke-prosessen. Vannet laget en hard skorpe. Kneippen spredte seg over hele Tyskland. Baker Hansen i Norge var den første som fikk lisens på å lage Kneipp-brødet her i landet i 1896.

Den katolske presten ble også kjent over hele Europa for sine «kaldtvannskurer». Man skulle gå barfotet i fuktig gress, nysnø eller i kalde bekker. Øvelsen fikk navnet «Kneipp-kuren». Det er det samme prinsippet man nå finner i alle moderne spa – kulper med kaldt vann i kombinasjon med varmt vann – som skal styrke helsen.

Dessverre er Kneipp-brødet i dag intet helsebrød. Fokuset på lavest mulig pris har redusert kvaliteten. Når et kneippbrød koster kr 6,50 – så skjønner man at brødet ikke kan være helt topp. For å lage flest mulig brød på kortest mulig tid, trenger man mer gjær og gluten for å få det til å heve raskt. Det er på den måten et brød tar nesten livet av seg selv.

HVA KAN VI LÆRE?

Jo, at både Graham, Kellogg og Kneipp var opptatt å bruke hele kornet. Det betydde at de fikk mer fiber i brødet eller i frokostblandingen. Graham og Kneipp var også opptatt av å gi brødet lenger tid på både heve- og steke-prosessen.

En nyvinning vi har gjort med «Markset-brødet» er at vi har byttet ut hvete med et korn som har langt mer fett i seg enn noe annet korn – nemlig havre. Det å tilsette en stor mengde med frø i et brød er også en god måte å utvikle et energirikt brød på. Brødet fylles med mer «langsomme karbohydrater» og sunt fett. Den lange bløtleggingstiden og steketiden gjør Markset-brødet til et «slow-food-produkt».

«SLOW FOOD» OG «SLOW-TRAINING»

Ja, kanskje er det «slow-food» og «slow-training» som gir de beste helseeffektene?

Jeg tror at hvis vi spiser matvarer som kan «brenne» på en jevn varme over lenger tid i våre celler – så vil det gi oss en helsegevinst. Tilfører vi matvarer som gir oss høy temperatur over kort tid, slik som raske karbohydrater, vil det lettere kunne skape betennelser. Da oppstår det såkalt oksidativt stress i våre celler.

Det er det samme som skjer med for mye hard trening. Det handler om å trene eller drive fysisk aktivitet i en tilstand som ikke stjeler oksygen fra blod og celler. Slik unngår du at kroppen stresses. Derfor er det langt mer helse i å drive med aerob trening eller «slow-training» – hvor du hele tiden tilfører cellene mer oksygen – enn å drive for mye anaerobt. Derfor er det å gå eller skogsturer, en undervurdert form for trening. Hard-trening gir deg mer syre og stress i muskler og vev. Og hvis du hele tiden stresses med mye arbeid, hard trening, lite hvile og kanskje også dårlige relasjoner – så skaper det oksidativt stress i kroppen. Du blir mer irritabel og ruster raskere!

Så prøv pastors Marksets prinsipper med «Slow-food» og «Slow-training». Det gjør også noe med våre følelser og vår pust. Eller som presten ville ha sagt: «Det gjør noe med vår tro og vår spirit.»

Tren «saktere» og du løper raskere. Spis «langsom» mat og du holder lenger. Ja, du vil antageligvis også leve lenger når hoveddelen inneholder «langsom trening» og «langsom mat» - som av og til blir byttet ut med «hard trening» og «rask mat». Vi trenger nemlig begge deler. Eller cirka 80/20.

Her er følger den lutherske idrettspresten Markset i den katolske presten Kneipps fotspor - med kald snø, rolige og lange skiturer, frisk luft og med hunden alltid i nærheten - bare sjekk det øverste bildet av Kneipp.