Hvordan få gode leveår?

April 25, 2017

 

Ingen forblir evig ung. Vi eldes alle. Hvor mange år vi får er skrevet i våre gener. Men antall år er ikke hogd i stein. De kan påvirkes.

 

Moses – som hogg de 10 bud i stein – ble visstnok 120 år gammel. Det er mulig at alderen er en myte, men moderne forskere har kommet fram til at mennesket er designet for å kunne leve i 120 år.

 

KAN VI BREMSE ALDRINGEN?

 

Hvordan kan vi fylle vårt liv med gode leveår? Eller hvordan kan vi bremse aldringen? Hvis vi kunne ha skrevet «antialdring» på våre produkter - så hadde antageligvis salget steget til værs.

Hvem ønsker ikke en fortsatt myk og elastisk hud, sterke ben, en klar hjerne og et godt hjerte?

 

Legenden om ungdomskilder – eller kilder som har helbredene virkning – har alltid eksistert.

Morsomt nok er mytene delvis sanne. Vann forynger hud, hår og kropp. Du ser det spesielt på huden. I stedet for bruke mye penger på dyre kremer – så drikk vann. Men husk at du heller ikke skal drikke for mye vann. Det er balansen som teller. Et tips er også å tilsette noen dråper med eplecider eddik eller sitron i vannet av og til. Det kan redusere  både blodtrykk og blodsukkernivå -  og er godt  for huden.

 

HVA DØR VI AV?

 

I følge Statistiske Sentralbyrå så døde i 2012 i alt 41 900 personer i Norge (22 300 kvinner og 19 600 menn). 10800 døde av ondartet kreft og 13010 av sykdommer i sirkulasjonsorganene. Altså over halvparten døde av hjerte- og karsykdommer eller av kreft.

 

I følge en amerikansk undersøkelse over «antatte årsaker til tapte leveår» i 2010 – så troner kosthold suverent på toppen av det som «stjeler» de flest av våre gode leveår. Luftforurensing og radon spiller kun et par prosent i forhold. Narkotika og alkohol rundt 20% i forhold til kosthold.

 

Året 2006 var et vannskille i historien. Fra og med det året så har flere mistet livet av fedme enn av underernæring.

 

HVORDAN STYRKE VÅRE VANER?

 

Både myndighetene og de fleste som peker på veien til et sunnere og lengere liv – så er fysisk aktivitet og et sunt kosthold noe av det viktigste. Derfor handler det om å utvikle de gode vanene – både når det gjelder trening og når det gjelder kosthold. Men for å skape de gode vanene - så er vi ofte avhengig av være i det «gode selskap» for å handle rett. Det viser seg nemlig at vi mennesker er svært lite individuelle – vi handler i flokk. Dermed er nøkkelen for samfunnet å bygge opp gode kulturer -  eller at vi som enkelt mennesker går sammen med andre som ønsker å følge de samme verdiene.

 

HVA DU BØR VITE FØR DU BLIR GAMMEL?

 

Jeg har nettopp lest boka «ALDRING – Hva du bør vite før du blir gammel?» av Bjørn Grinde.  Han er en ivrig orienteringsløper som meg. Vi har begge stor glede av denne idretten som kombinerer frisk luft, natur og fellesskap. Denne sporten gir trening for både hjerte og hjerne. Jakten på postene gir hele tiden oppturer og nedturer i skjønn forening.  Flere av Bjørns tanker har inspirert meg til å skrive denne bloggen.  I løpet av et langt forskerliv har Grinde også testet noen av tesene på seg selv. Han har som meg oppdaget at mat er et særdeles følsomt tema. Det er lett å sette maten i vrangstrupen i møte med andre «kostholdseksperter» - enten man er «lavkarbo», vegetarianer eller følger Statens kostråd.

 

HVA STÅR DET I GENENE?

 

Bjørn Grinde mener det er viktig å lytte til hva som står i våre gener. Derfor er steinalderkosten svært interessant. Eller hva har vi spist de siste tusener av år. Kostholdet i steinalderen var nok aldri en fast meny. «Steinaldermennesker flest hadde nok en diett med færre karbohydrater enn det vi typisk ser i verden i dag. Den gangen fantes det ikke produkter med nesten utelukkende sukker eller stivelse - som rent mel, polert ris og raffinert sukker.  På den annen side spiste de ganske sikkert forskjellige røtter og rotfrukter som inneholdt stivelse. Frø fra gress, deriblant de vanlige kornplantene, var antageligvis en del av dietten mange steder.»

 

BLODSUKKER NIVÅ

 

«Slik jeg ser det», skriver forskeren videre, «ligger forskjellen ikke så mye i andelen karbohydrater som i hvordan karbohydrater blir servert.» Her tror jeg Bjørn Grinde er inne på noe veldig vesentlig. Mye handler om begrepet glykemisk indeks (GI). Det er en verdi fra 0 til 100 som forteller hvor raskt og hvor mye blodsukker (glukose) stiger når du spiser en bestemt matvare.

 

Matvarer med høy GI-verdi vil ikke bare resultere i at du kanskje legger på deg, står i fare for å få diabetes 2 og å utvikle kreft. Matvarer med høy GI er også med å fremskynde aldringen. Derfor handler det om å finne matvarer som har en lavets mulig GI-verdi. Eller at 80% av maten du spiser har lav eller moderat GI-verdi.

 

Derfor er det lurt å spise grønnsaker og frø. Bær og frukt har også relativ lav GI-verdi. Spis også rent kjøtt og fisk, istedenfor blandete produkter. Sammalt mel – i stedet for finsiktet mel.

 

Den grove blandingen du finner av havre og frø i MARKSETS BRØDMIX, vil derfor være med å gi brødet en lav GI i forhold til andre brødalternativer.

 

Igjen husk: Det er balansen som teller.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign