Sommerens bøker - fra Hippokrates til dr. Mercola

August 7, 2017

 

Sommeren er snart over, men den har også gitt mulighet til noen litterære sommer-dykk. Og det meste av det vi (kona og jeg) har lest – stemmer veldig godt med det vi har praktisert og observert de siste tre år. Her er to av bøkene jeg blant annet har lest: "HIPPOKRATES om legekunsten" og "Fat For Fuel".

 

LIVET ER KORT, KUNSTEN ER LANG

 

Hippokrates, som er blitt kalt legevitenskapens far, var kanskje mer et fellesnavn på en samling av medisinske skrifter enn av personen og legen Hippokrates selv. Når folk i antikken mottok skrifter som omhandlet medisinske emner, var det en fordel å kunne si at Hippokrates var forfatteren. Det gav de medisinske rådene troverdighet. Det er litt på samme måte som vi kaller Salmene i Bibelen for David-salmene, Ordspråkene for Salomos ordspråk og de fem første bøkene i Bibelen for Mosebøkene. Det var verken Moses, David eller Salomo som var forfatteren til alt som står skrevet i disse bøkene. Men deres navn gav troverdighet til all den litteratur og visdom som var samlet over generasjoner.

 

Hippokrates var nok en historisk person som levde på 400-tallet f. Kr, født på øya Kos og hadde sitt virke i Hellas. Men det som er blitt tillagt Hippokrates av ulike sitater stammer sannsynligvis mer fra andre leger enn han selv. Hippokrates mest berømte setning er for eksempel denne: «La din mat være din medisin og din medisin være din mat.»

Dette sitatet finnes ikke engang i de tekstene som utgjør samlingen Corpus Hippocraticum - og som jeg hatt gleden av å lese i sommer. Men meningen i selve sitater er svært «Hippokratisk».

 

MAT SOM MEDISIN

 

I antikkens tid fantes det ikke medisin slik vi har det i dag. De visste heller ikke hva bakterier eller virus var – og de hadde høyst uklare formeninger om de indre organers funksjoner. Men de samlet på observasjoner og visste etter hvert hva som kunne gi mennesker styrke og helsen tilbake. Og det mest brukte «medisinen» her var mat. De så på kroppen og naturen som en helhet. De var også klar over at menneskene reagerte ulikt på mat og drikke. Og det fantes variasjoner i de ulike folkegruppene, landområdene, klima og høyde. Det var dette som var legekunst – nemlig å kunne se den enkeltes behov og den store sammenhengen. Derfor står f. eks i Corpus Hippocraticum:

 

«For etter å ha lagt hvetekorn i bløt, tresket, malt, siktet, eltet og bakt, fikk de tilslutt brød, av bygg derimot byggkaker. Siden utviklet de dette videre på mange måter, kokte, bakte og mikset mange andre ting, blandet det sterke og ublandede med det svake og avpasset alt etter menneskets natur og styrke. For de mente at alle ting som var sterkere enn naturen kunne hanskes med, hvis det ble spist, førte til smerte, sykdom og død, mens de ting naturen kunne hanskes med, kom næring, vekst og god helse. Kan det gis et mer korrekt og passende navn til en slik undersøkelse og oppdagelse enn legekunst? For den ble oppdaget til mennesket beste for sunnhet, redning og næring som erstatning for den levemåte som førte til smerte, sykdom og død.» (Hippokrates om Legekunsten s. 125)

 

HVETE ELLER BYGG?

 

Hippokrates og hans samtidige leger diskuterte også den gang hvilke type korn de trodde var sunnest. Var det hvete eller bygg?  Den gang som nå - var det hvete og bygg som var mest vanlig i hverdagskosten. I «Hippokrates» navn foretrakk man bygg i forhold til hvete ved sykdommer:

 

«Byggvelling har etter min mening med rette blitt foretrukket fremfor brødmat ved disse sykdommene. Og jeg roser dem som foretrakk dette. For den har gluten som er jevn, sammenhengende og lindrende, glatt og passe fuktig, den gjør en ikke tørst og er lett å kvitte seg med hvis det er nødvendig, den fremkaller ikke sammentrekninger og ubehagelige forstyrrelser og den sveller ikke opp i magen. For den har svellet opp i kokingen så mye som det er naturlig for den å utvide seg.» (s. 51)

 

Å finne den gode balansen mellom fast føde som brød eller flytende føde som velling og drikke – var altså en del av legekunsten i antikken. Men denne type «legekunst» er i dag svært sjelden på norske sykehus og hos leger i allmennpraksis. Her blir de fleste symptomer og sykdommer reparert med ulike medisiner - uten man kanskje finner roten til problemet.

 

Men er tiden moden for å gå tilbake til noe av den «Hippokratiske legetanken»  – i alle fall i møte med vår tids livsstilssykdommer?  Dette skjer nå blant flere fremtredende leger i USA.

 

MAT MOT KREFT

 

Dr. Josef Mercola er en av dem som bruker kosthold i kampen mot kreft og Alzheimer. Hans bok «FAT FOR FUEL – A Revolutionary Diet to Combat Cancer, Boost Brain Power, and Increase Your Energy» -  som kom ut i år, er allerede blitt en bestselger. Hans kjernebudskap er hva vi bruker som drivstoff for cellenes forbrenningsovner – dvs våre mitokondrier. Er det karbohydrater, fett eller proteiner?

 

Mercola tar et oppgjør med både lavfett- og lavkarbo-dietter. Det at vi skulle være forsiktig med fett og vi fikk utall av ulike lett-produkter, har vært en historiens største tabber innenfor den offisielle kostholdsveiledningen, mener det amerikanske legen.  Det at fettet er blitt byttet ut med karbohydrater, har vært svært ødeleggende for mange menneskers helse. Men Mercola er også kritisk til ekstreme lavkarbo-dietter. Mange av disse diettene, som dr. Atkins-dietten, ble populære på grunn av slankeeffekten. Hovedgrunnen til Mercolas advarsel er det høye inntaket av protein og kjøtt i noen av disse diettene.

 

Og da vi tilbake til kjernen i Mercolas bok «FAT FOR FUEL». Hva bruker vi som forbrenning for våre celler? Det viser seg nemlig at cellenes forbrenningsmaskiner brenner best og mest jevnt på fett. Hvis du fyrer opp cellenes mitokondrier med for mye raske karbohydrater – så får du en rask opptenning og høy varme – og det blir mye farlige «gnister» eller oksidativt stress i cellene. Dette skaper lett betennelser og mindre oksygen i cellene. Noe av det samme skjer når kroppens celler må forbrenne opp protein som raske karbohydrater i store mengder. Varmen blir for høy – og det vil kunne påvirke cellene og ditt DNA. Cellene dine kan begynne å dele seg ukontrollert og vi får begynnende kreftssvulster.

 

Dette ante man noe om allerede på 1920-tallet. Dr Otto Warburg fikk nobelprisen i medisin i 1931 for å ha oppdaget at kreftceller hadde en helt annen energiforbrenning (metobolisme) enn friske celler. " The Warburgs effect tells us that most of the mitochondria in cancer cells are dysfunctional and can`t use oxygen to burn fuel efficently - they lack the metabolic flexibility to metabolize fats." (s. 32)

 

HJERNE MAT

 

Heller ikke hjernen vår kan fungere optimalt uten nok sunt fett. Hjernen består nemlig av 60% fett. Alle hjernens fantastisk instrumenter er badet i fett. Hvis man tilfører for mye sukker i kroppen, vil dette påvirke insulinet vårt – og kan med det sette våre celler ut av sin naturlige funksjon. Dette kan igjen utvikle diabetes 2, overvekt og hjertesykdommer. Men det kan også fremskynde og utvikle Alzheimer – som kalles en type «diabetes 3».

 

Et sunnere og bedre kosthold handler kanskje for mange om å spise færre karbohydrater, redusere proteinet, men øke fettet? Det gir både en bedre hjernekapasitet, mer energi i hverdagen og reduserer risikoen for kreft. Mercola er ikke bare opptatt av å øke fettinnholdet i maten, men også fiberinnholdet. Fiberinnholdet vil nemlig kunne redusere eventuelle skadevirkninger fra raske karbohydratene. Derfor bruker han uttrykket «netcarbs» som er en betegnelse på mengden gram karbohydrater minus mengden gram fiber i en matvare. Regnestykket gir «netcarbs» og det viser sunnheten i maten. Derfor skal man heller ikke alltid se seg blindt på hvor mange karbohydrater det er i en matvare, men sette det sammen med hvor mye fiber man samtidig får i seg. Det er langt sunnere å spise en appelsin enn kun å drikke juicen.  

 

MAT ER MEDISIN

 

Enten man heter en antikk lege som "Hippokrates" eller en moderne lege som Mercola – så er begge disse legene enige om at mat kan gjøre en forskjell i menneskers helse. Derfor er det med glede at vi har utviklet en brød- og grøtblanding som tar hensyn til den gamle lære innen medisin og det man i dag er kommet fram til i moderne medisinsk forskning. Det handler om å gi kroppen den beste næringen slik at cellene brenner mest mulig rent og skaper minst skade og sykdom i kroppens funksjoner. Marksets Brødmix inneholder bortimot den optimale sammensetning mellom langsomme karbohydrater, godt fett, nok proteiner og er rikelig på fiber. Det er nemlig langt mer fettrikt og fiberrikt enn stort sett alle andre brød.

 

Det hadde vært moro å visst om Hippokrates ville ha kalt dette et helsebrød?


 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign