Spennet mellom vitenskap og erfaring?

November 13, 2017

 

For et par uker siden besøkte jeg professor Jan Raa (78 år). Jan har hatt et svært rikt yrkesaktiv liv med oppfinnelser og ideer innenfor fiskeri- og havbruksernæringen. Han har også interessert seg sterkt for tradisjonelt kosthold.

 

GRAUTSTRIDEN

 

Jan Raa fortalte en artig historie om eventyrsamleren Peter Christian Asbjørnsen. I 1864 skrev Asbjørnsen boken FORNUFTIGT MADSTEL, En tidsmæssig Koge- og Husholdningssbog,  under psedonymet Clemens Bonifacius. Det ble starten på den store «Grautstriden» for 150 år siden mellom Asbjørnsen og sosiologen Eilert Sundt

 

Asbjørnsen trodde mer på naturvitenskapens oppfatninger om fordøyelsesprosesser og kjemiske sammensetninger enn på bondekonenes tradisjonelle koking av grøt.

Asbjørnsen mente at bondekonene ikke varmet opp all grøten tilstrekkelig, og at stivelsen i grøtkornet derfor ikke ble skikkelig fordøyelig. Bondekonene lot nemlig noe av melet bli stampet ned i  grøten etter at den var kokt.  Asbjørnsens mente at sammalt bygg og havre var uheldig i hvert fall når det ble spist som grøt tilberedt slik bondekonene gjorde det. Det var bortkastet mat.

 

Sosiologen Eilert Sundt kom derimot bondekonene og gamle mattradisjoner til forsvar. Han mente at man ikke skulle kimse av gammel kunnskap som var nedarvet og utviklet gjennom generasjoner. Uenigheten og striden ble så voldsom mellom de to personene og de ulike meningsgruppene at Eilerts Sundt måtte trekke seg som redaktør i bladet Folkevennen.

 

Men hvem hadde rett?

 

 

Legen Frans Christian Faye i Videnskabs-Selskapet i Christiania forsket videre på grøten. To år senere mente han at begge leire hadde for så vidt rett. Kroppen gjør seg nytte av både kokt og rått mel, men at rå stivelse brukte lengre tid gjennom tarmen - og det kunne være svært gunstig.

 

Folkeminnegranskeren Asbjørnsen hadde tatt feil da ha mente at fullkorn havre og bygg ikke bare er vanskelig å fordøye, men en direkte fare for mennesker. Asbjørnsen anbefalte nemlig at man heller brukte finsiktet mel. Sukker og sirup var en stor velsignelse for menneskelig næring ifølge eventyrfortellerens kokebok. I et globalt helseperspektiv var nok det en stor bommert - selv om sukker og sirup kan ha virket som livseliksir for hardtarbeidene mennesker eller de som hadde løpt langt.

 

BYGG OG HAVRE

 

Bygg og havre har vært de nordiske kornsortene som har klart seg best under våre klimatiske forhold. Denne type korn har derfor antageligvis også fungert best i våre nordiske mager. Det tradisjonelle norske brødet ble bakt som flatbrød og kunne ligge lenge på stabburet.

 

I våre dager har det gjærhevede hvete-brødet blitt det dominerende kostholdet i norske husholdninger. Den rimelige hveten tilsettes også i mange ulike matvarer. Moderne hvete inneholder mer gluten enn i de gamle hvete-sortene.  Gluten er en proteinkilde som kan utløse cøliaki og andre tarm-betennelser hos personer med glutenallergi.

 

Professor Raa henviste meg også til andre  forskere som Ian Spreadbury og Arnold Berstad - som mener at lettfordøyelig stivelse i raffinerte kormelprodukter og andre matvarer vil favorisere vekst av en tarmflora som forårsaker inflammasjon og fedme. Derimot vil stivelse i langsom fordøyelig form være langt mer å foretrekke for å få en sunn tarmflora - slik som den gamle havregrøten til bondekonene.

 

Grovkornprodukter med frø og fiber kan ha en ytterligere effekt for å gi et jevnere blodsukkernivå og en bedre tarmhelse. Derfor syntes Raa at blandingen og tilberedelsen med Markset Brødmiks er svært interessant.

 

HAVRESUPPE OG HAVRESLIM

 

Jan Raa lærte meg også at havreslim og havresuppe har vært brukt i generasjoner i Norge til behandling av diarétilstander hos både dyr og mennesker, og at slik bruk blir tatt på alvor i fremstående fagmiljøer innen gastroenterologi (Berstad og Valeur 2012) uten at man kan forklare hva virkningsmekanismen er.


Professoren mener derfor at det er behov for ytterligere kunnskap om folks kosthold og helse i tiden før vestlig raffinert mat ble dominerende, og før matforskning ble redusert til å dreie seg om biokjemiske og fysiologiske virkninger av matens mange enkeltkomponenter. Dessuten at vi fortsatt øser av den kunnskap som er  basert på erfaring og helsemessige opplevelser i vår tid.

 

KOM MED TILBAKEMELDINGER

 

Dette er et svært viktig arbeid vi gjerne vil bli med på. Derfor anbefaler vi deg som leser av denne bloggen eller deg som er bruker av MARKSETS produkter til å komme med erfaringsbaserte opplevelser på hvordan disse typer brød, vafler og grøt – som er basert på grove korn og hele frø – fungerer i ditt liv.

 

Gjør langsomme karbohydrater, mer fettrikt og fiberrikt brød/vafler/grøt noe med fordøyelsen, blodsukkernivå, arbeidsenergi, trening eller mentalt overskudd? Gjør denne type mat noe med hode, mage og kropp? Og greier du å beskrive før og nå sitasjonen? Dine erfaringer er like viktige som en hvilken som helst forskningsrapport?

 

Når vi setter sammen mange nok puslespillbiter – kan vi lettere se det egentlig bildet.

 

Det var som Jan Raa sa til meg: «Gå til fasit!»

 

Det vil si: Sjekk det som har vært normalt for menneskene. Hvilket kosthold lever menneskene i de ulike kulturene best på?

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign