Hvordan påvirker bakteriene vår helse og adferd?

February 6, 2018

 

«Vitenskap uten religion er lam, og religion uten vitenskap er blind.» Sitatet tilhører Albert Einstein, mannen bak blant annet relativitetsteorien og kvantemekanikken.  Antageligvis er oppdagelsen av vårt mikrobiom og dens innflytelse på våre gener, helse, adferd, kommunikasjon og evolusjon -  et like stort «kvantesprang» som forståelsen av genetikken, evolusjonen eller Bill Gates mikroprosessorer og hans utvikling av programmeringsspråket Basic til våre datamaskiner.

 

Vår symbiose med våre bakterier kan være med å forandre synet på hvem vi er. Vi lever ikke alene. Vi er bundet sammen i et økosystem. Et system som vi er helt avhengig av for å kunne overleve. Og hvordan det fungerer er foreløpig bare noe vi aner. Akkurat slik vår tro fungerer – det er noe vi aner. Men vi vet ikke helt hva det er.

 

UTEN BAKTERIER – INGEN VEKST

 

I dokumentaren «Bacterial World - The microbes that rule our world» (https://tv.nrk.no/program/koid23005816/kroppen-og-bakteriane), er det flere fascinerende eksempler på disse oppdagelsene.  Programmet viser for eksempel hvordan bladlus er helt avhengig av en type bakterier. Disse bakteriene produserer en essensiell aminosyre i fordøyelsessystemet. Hvis vi dreper disse bakteriene med antibiotika, så vil bladlusa kunne suge opp plantesaften i magen, men den vil ikke vokse. For uten bakteriene fungerer ikke protein-syntesen.

 

 

Er det noe lignende som også skjer med oss – hvis vi dreper en del av våre bakterier med antibiotika? Vil den viktige syntesen som foregår i tarmen ikke lenger være optimal, og som gjør at maten ikke omdannes til den riktige næringen for våre celler? Eller er det dette som skaper betennelser i systemet?  For uten bakteriene makter ikke bladlusa å fordøye plantesaften, og vil derfor heller ikke vokse. Bladlusa er helt avhengig av å leve i symbiose med sine bakterier.

 

MENNESKET TRENGER ESSENSIELLE BAKTERIER

 

Menneskets mikrobiom veier rundt 2 kilo i voksen alder. Når vi fødes, kommer vi nesten helt uten noen form for bakterier. Vi har ligget sterilt i mors mage, og man ha trodd at fosteret også har vært fri fra alle bakerier. De siste års forskning viser at dette ikke stemmer. Vi har allerede fått noen bakterier fra vår mor.  Fødselen blir likevel en sjokkartet opplevelse og vi bombarderes av nye bakterier. Vi blir smittet av mors bakterier fra vagina og anus. De kommer på huden og inn i munnen. Men de er helt essensielle for utviklingen av oss som individ. Også gjennom morsmelken får vi i oss bakterier. Ja, de neste dagene, ukene og månedene invaderes vi av bakterier. Og de er helt nødvendig om vi skal bli sterke, motstandsdyktige og fungere på en best mulig måte.

 

 

Det er derfor et for rent og sterilt hjem er en fare for oss. Antageligvis er det langt sunnere å vokse opp på bondegård med mye skitt og dritt. Men det kan hjelpe mye å ha en hund i huset. Den drar med seg millioner av bakterier inn på kjøkken og stue. Og som mennesket beste venn gjennom tusener av år – så er antageligvis også hunder bærere av bakterier som gjør oss mennesker godt.

 

IMMUNSYSTEMET FUNGERER BEST MED MYE TRENING

 

Til vårt immunsystem hører beinmarg, milt og lymfeknuter. De produserer blant annet lymfocytter. Dette er celler som kan kontrollere og nøytralisere farlige bakterier/mikrober.  Men dette systemet er selv helt avhengig av mikrober for å komme i gang. Det er slik som i idretten at ønsker du å bli best, så må du trene mye. Slik er det også med vårt immunsystem.

Blir det ikke utsatt for triggere eller mikrober, så fungerer det ikke så godt.

 

Derfor kan barn som kommer til verden med keisersnitt, være mer utsatt for sykdommer. Eller barn som ikke får morsmelk og morsmelkens bakterier i seg. Men også barn som er overbeskyttet og lever i sterile omgivelser, kan blir mindre motstandsdyktige.

Kanskje er det slik med våre sosiale relasjoner også? Vi trenger av og til litt motstand. Litt munnhuggeri, litt slossing og litt krangling mellom venner og søsken i oppveksten kan faktisk gjøre oss sterkere. Alt må ikke være perfekt.

 

STYR UNNA ANTIBAC OG ANTIBIOTIKA

 

Det er antageligvis bare 1% av våre bakterier som er skadelige. Problemet med antibac, antibiotika, men også fluor – er at det ikke bare dreper de slemme bakteriene, men også de gode.  Men hvilke bakterier som er nyttig eller unyttig henger sammen med hvilke gener vi har og hvilket miljø vi lever i.

 

Vi har også forskjellig tarmmikrobiom. Og det er våre tarmbakterier som avgjør hvordan vi reagerer på maten, men også på ulike medisiner. Ja, bakteriene er også en viktig premiss for om vi blir overvektig eller ikke. Derfor handler det om å dyrke frem de gode bakteriekulturene.

 

HVA KAN VI HER GJØRE?

 

Et av de enkleste grepene er å velge riktig mat. Velg mat som bakterier har kjent til gjennom århundrer eller årtusener. Altså tradisjonsrik mat.

 

 

 

 

Velg mat som er økologiske. Disse matvarene inneholder også gode bakterier og sporstoffer som kan være med å mate ditt mikrobiom. Sprøytede matvarer dreper ikke bare bakterier på overflaten, disse giftstoffene kan også bli med videre i maten og drepe bakteriene i tarmene våre. Store mengder med kunstige tilsetningsstoffer er antageligvis også med å forvirre våre bakterier.

 

BAKTERIENE KOMMUNISERER

 

I reportasjen om «Kroppen og bakteriene» ble det vist til hvordan flekkhyene kommuniserte med hverandre. Og det var bakteriene i sekretet som de la igjen på busker og strå – som fortalte hvem som hadde vært der tidligere. Om det var en hunn eller hann, venn eller fiende.

 

Det samme var tilfellet med en art insekter. Det var en type bakterier som avgjorde om hannen var interessert i å pare seg med hunnen. Det var altså mikrobene som styrte kommunikasjonen. Det var bakteriene som var språket.

 

Det er også dette forskere funderer på, om det er slik kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen kan skje. Er det bakteriene som sender ut molekyler i ulike baner som treffer hjernen? Det høres jo ut som religion eller for utrolig til å være sant.

 

 

 

 

Og man vet ikke helt. Igjen kan vi spørre: Skjer det gjennom det enteriske nervesystemet eller går kommunikasjonen i blodbanene? Eller er det elektriske overføringer mellom tarmfloraen, bakterier og hjernen?

 

Kanskje ligger svaret også her i mikrobiomet? Bakteriere i vår kropp har 400 ganger flere gener  enn det våre celler har.  Gener er språk. Gener er kommunikasjon. Vi som har trodd at fordøyelsen er en traustig dampmaskin som kun skal omdanne mat til energi og byggeklosser, men så er kanskje magen like mye en supersterk datamaskin som gir oss mengder av informasjon. 

 

REVOLUSJONERE MEDISINEN

 

Èn  ting er sikkert: Vår nye viten om bakteriene vil revolusjonere medisinen. Vi er nå i det første ti-året på de neste hundre års oppdagelser. Vi er helt i startgropa. Mye av kartet må tegnes om. Kanskje vil antagelser man hadde i religion, filosofi eller blant urfolk – bli mer forståelig. Det hadde en mening.

 

I alle fall vet vi at et «kvantesprang» ikke er så stort. Det er kun et hopp for et elektron fra en bane til en annen. Og bakteriene vi her i denne artikkelen har omtalt, er blant de minste blant oss alle. Men kanskje er det de miste som er de største – også i dette økoriket?   

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign