Et velfungerende samspill mellom kosthold, tykktarmens bakterier og vår helse

April 9, 2018

Naturen er full av små og store hemmeligheter.

 

Visste du at den tredje største komponenten i morsmelk går rett gjennom fordøyelseskanalen til barnet? Dette er komplekse melkesukkearter som unngår å bli fordøyd av enzymer fra magesekken, bukspyttkjertelen og tynntarmen. Barnet har i første omgang ingen glede av dem. Vet du hvorfor? Melkesukkeret skal bli mat for et nytt «organ» som bygger seg opp i barnets tykktarm – barnets mikrobiom.

 

Det er her vi aner at helt fra fødselen av så bygges det opp et livslangt samarbeid mellom mikrober og mennesker. Dette er et samvirke vi er helt avhengige av. Men når morsmelk-tiden er over, må vi finne andre gode matkilder som våre bakterier kan leve av.

 

Du er ikke bare hva du spiser. Du er hva dine bakterier spiser!

 

TATT BOLIG I OSS

 

Vårt mikrobiom har sitt hovedsete i tykktarmen. Men bakteriene er i oss og rundt oss på alle kanter. De finnes på huden, i nese, munnhule, hals, svelg, i tarmen og i urinveier, ja over det meste. De har tatt bolig på oss og i oss. Og de hjelper oss med livet. Vi har minst like mange bakterier som vi har celler i kroppen. Mange forskere anslår at vi har 10 ganger så mange bakterieceller som egne menneskeceller i kroppen.

 

Ikke nok med det; man regner med at mikrobiomets gener inneholder mer enn 7 millioner gener eller opptil 360 bakteriegener per menneskegen. (1*). Hvis vi hadde slått sammen alle mikrobene i tarmen til ett organ, ville det ha veid mellom 900 – 2700 gram. Til sammenligning veier hjernen vår ca 1700 gram. Det er da vi skjønner at vårt mikrobiom kanskje kan påvirke og styre våre liv like mye som vår egen hjerne. Men vi kan også styre våre bakterier. Det gjør vi først og fremst ved valg av mat.

 

ELSKER SUKKER

 

Bakteriene elsker sukker, slik vi også gjør. Morsmelken er søt, og sukkerartene i morsmelken føder ikke bare bakterier i barnets mage, den gjør også at babyene føler velbehag når den mates. Det er derfor søt mat, kaker og sjokolade oppfattes som omsorg og kjærlighet for de fleste av oss. Vi blir trygge. Og eventuelle smerter lindres.

 

De to største gruppene av tarmbakterier heter Firmicutes og Bacteroidetes. De utgjør 90% av innbyggerne i tarmen – og vi trenger begge gruppene for å få et mangfold av bakterier i magen. Firmicutes bakteriene er ufattelig dyktige til å trekke ut alle kalorier i maten på vei gjennom fordøyelseskanalen. Bacteroidetes bakteriene har mer spesialisert seg på komplekse karbohydrater og fibre i planter og korn.

 

Ulempen ved å mate oss selv med for mye lettraffinerte og søte matprodukter er at vi først og fremst mater Firmicutes. Disse bakteriene roper alltid på mer. Og blir de mange nok – så styrer de også menneskets metabolske gener. De kan få en negativ påvirkning på stoffskiftet og vårt DNA – og vi begynner å holde på kaloriene.

 

Mange forskere tror at dette kan være en av forklaringen på at to personer kan spise akkurat det samme: Det ene forblir tynn, den andre legger på seg. Flere studier har vist at en dominans av Firmicutes ofte er en «biomarkør for fedme». (2*)

 

FIBER

 

Hva kan vi gjøre i stedet? Bytte til mat som er mer fiberrik. Akkurat slik som med morsmelken! Fiber og komplekse sukkerarter bygger opp Bacteroidetes. Når bakteriene fermenterer karbohydrater i tykktarmen, dannes det ulike gasser som H₂, CO₂ og CH₄. Disse gassene er ganske luktfrie og et godt tegn på alt fungerer som det skal. Du skal prompe litt. Det ville vært unaturlig om det ikke skjedde. Omtrent 10% fermentering blir gjort om til gass, 40% til bakteriemat og 50% til ulike fettsyrer. Disse fettsyrene er eddiksyre/acetat, smørsyre/ butyrat, melkesyre og propionsyre.

 

 

Både acetat (eddiksyre) og butyrat (smørsyre) påvirker immunsystemet vårt og stryker cellene i tarmveggen. Også melkesyren gir dårlige levevilkår for ugunstige bakterier. De kortkjedete fettsyrene senker pH-verdien i tykktarmen, slik at vann og natrium blir bedre absorbert. Det minsker risikoen for å utvikle tykktarmskreft.

 

Disse gode fettsyrene er viktige energikilder for muskler, lever, tarmceller og ikke minst hjernen. Propionsyre er derimot er større utfordring. Det har vist seg at barn og ungdom med høye verdier av propionsyre for eksempel kan være mer utsatt for autisme. Propionsyren produseres av Clostridium-bakterier og er som ”gift” for hjernen. Derfor er det et problem at mange matvarer har vært tilsatt propionsyre, slik som brød og konditorvarer, for å øke holdbarheten. Professor emeritus i medisinsk mikrobiell økologi, Tore Midtvedt, oppfordrer oss til å bruke forbrukermakten vår og unngå kjøp av produkter som inneholder E280, E281, E282 og E283. (3*)

 

BUTYRAT HAR MANGE HELSEGEVINSTER

 

Butyrat/smørsyre har mange helsegevinster. Den er den foretrukne energikilden til epitelcellene i tarmveggen og kan redusere risikoen for flere sykdommer. Man har anslått at butyrat kan dekke hele 70 % av colonepitelcellenes energibehov. Svikt i butyratmetabolismen er foreslått som mulig årsak til inflammatorisk tarmsykdom. (Berstad legetidsskriftet 2008).

 

Like interessant er det at butyrat er en nøkkelkomponent i kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen. En av butyrats mange funksjoner er at det også påvirker aktiviteten i genene og bedrer hjernekapasiteten. Fettsyrene øker funksjonen til lærings- og hukommelsescellene i hjernen – spesielt blant dem som har fått en type demens.

 

Mange laboratorieforsøk viser at fettsyren butyrat har en svært positiv energivirkning på cellenes mitokondrier og kan minske inflammatoriske effekter i hjernen. Butyrat kan derfor være en viktig kilde til å øke hjernehelsen og minske hjernedefekter som demens og Altzeimers.

 

HVORDAN BYGGE OPP BUTYRAT/SMØRSYRE?

 

Siden det kun er spesielle bakterier innenfor de ulike bakteriestammene som kan produsere smørsyre av kostfiber, så er kroppen avhengig av å ha de riktige bakteriene i tarmen og nok kostfiber tilgjengelig for å mate dem. De beste kildene til høyfiber-mat og dannelse av butyrat er: Hele korn, havre, ris, linser og bønner.

 

Dette viser viktigheten med å få til et velfungerende samspill mellom kostholdet, tykktarmens bakterier og vår helse – slik morsmelken var designet.

 

1* Hjernen og Tarmen, Emeran Mayer, s 22

2* Sunn tarm og klart hode, David Perlmutter, s 176

3* http://www.tv-helse.no/article/forebygge/medvirkende-arsak-autisme/


 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign