Mitt lille mirakel: Marksetbrødet

Det er veldig vanskelig, nesten umulig, å tro på noe hvis man ikke har erfart det selv. Og jeg snakker ikke om religiøs overbevisning, men snarere om egen helse. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk har prøvd å gi meg velmente råd om trening, kosthold og restitusjon. Men jeg har som oftest ikke giddet å gi det en sjanse eller å høre ordentlig etter fordi; «Det kommer ikke til å funke for meg» eller «Det føles ikke helt riktig akkurat nå». Dessuten føles det veldig vanskelig og unaturlig å endre vaner og oppfatninger jeg har hatt hele livet. Det er mye enklere å bare fortsette i samme tralt som før og håpe på et mirakel.

Dessverre eller heldigvis, avhengig av hvordan man ser det, de virkelig store oppturene i livet kommer gjerne etter man har gjort en endring eller prøvd noe nytt. Det kan, men behøver absolutt ikke, å være store endringen. Det kan være å slutte å røyke, slå opp med en dårlig kjæreste eller så enkelt som å endre antall repetisjoner i styrketrening. Til gjengjeld kreves det bevisstgjøring og innsats for å lykkes. Og sannsynligvis må man gå litt utenfor komfortsonen.

Jeg har satset langrenn siden jeg var 8-10 år gammel og alltid prøvd å optimalisere og gjøre det lille ekstra for å bli en bedre skiløper. Til tross for det jeg selv synes var iherdig innsats og målrettet trening stagnerte fremgangen i 15-16- årsalderen. I flere år føltes det som jeg trente og konkurrerte med bremsen på. I tillegg var jeg syk med sår hals og luftveisinfeksjoner stort sett annenhver måned fra jeg var 16 år. Jeg er ikke kjent for å være veldig tålmodig, og det var mildt sagt frustrerende å stadig få treningsavbrekk og miste kontinuitet i treningen. På denne tiden slet jeg også mye med mageproblemer og uren hud i ansiktet. Først da jeg fylte 19 fikk jeg råd om å teste meg for matallergier hos legen. Det viste seg at jeg har cøliaki i genene (glutenallergi) og at hver gang jeg spiste glutenholdig mat fikk jeg en inflammasjon i kroppen. Kanskje ikke så rart at jeg gikk rundt og var konstant slapp, trøtt og ble syk eller skadet med en gang jeg trente mer enn 10 timer i uka, sov mindre enn 10 timer om natta eller ikke skiftet umiddelbart etter trening.

Min første tanke var at nå blir livet vanskelig uten pasta bolognese på samling og kanelbollene til mormor. Nå flere år senere, skjønner jeg at dette var mitt mirakel. Som jeg ikke engang visste at jeg ventet på. Jeg ble nemlig introdusert for Marksetbrødet. Jeg byttet fra «vanlig» butikkbrød til Marksetbrødet og har ikke sett meg tilbake siden.

Jeg har stort sett gitt opp å misjonere om hvor bra Marksetbrødet er for familie og venner. Folk blir ofte litt skeptiske når det ”ikke ser ut som vanlig brød” fordi det er laget i langpanne. Og jeg prøver på ingen måte å få alle til å tro at det som funket for meg skal funke for dem. Folk må gjerne være så skeptiske de vil, men for meg har Marksetbrødet, som også er fritt for melk, gjær og sukker, gjort at magen fungerer bedre, både i konkurranser, på trening og i hverdagen. Energinivået er også betraktelig mer stabilt. Men kanskje aller viktigst: jeg blir ikke syk. Med unntak av sår hals i 3 dager høsten 2016 har jeg ikke vært syk en eneste dag siden jeg byttet til et glutenfritt kosthold og begynte å spise Marksetbrød. Uten alle sykdomsavbrekkene og et mer stabilt energinivå har jeg fått betydelig fremgang i skisporet og med løping. På ett år gikk jeg fra å være jevnt topp 20 til å være stabilt topp 5 i college cupen i USA og perset med mellom 1,5 og

8 minutter på alle testløp, uten at jeg har endret treningen nevneverdig. Det er da jeg begynner å lure på hva jeg drev med før.

Jeg har som sagt veldig dårlig tålmodighet. Dette gjelder også på kjøkkenet. Kombinert med at jeg misliker å bruke oppskrift, er jeg ikke akkurat noen stjernebaker. Heldigvis er Marksetbrødet så enkelt og tar så kort tid at det ikke koster meg noe, og det blir like vellykket hver eneste gang.

Jeg baker Marksetbrød ca én gang i uka. Da heller jeg posens innhold i en bolle, fyller på med vann og lar det stå over natta, mens jeg er på skolen eller gjør noe annet. Så smører jeg det ut i en langpanne og putter det i ovnen mens jeg sitter og studerer, vasker eller er ute og trener. Jeg pleier som regel å skjære opp og fryse ned brødet. Da kan jeg enkelt ta en skive og putte det i drikkebeltet på trening eller i sekken til skolen. Det tiner av seg selv og jeg får «ferskt» brød hver dag. Jeg synes Marksetbrødet smaker så godt i seg selv at jeg ikke nødvendigvis trenger pålegg. Hvis jeg likevel er hjemme tar jeg gjerne noen skiver rett fra fryseren og putter det i brødristeren. Favorittpålegget mitt, når jeg ikke er på studentbudsjett, er avokado og røkelaks toppet med spirer og tomat. Smør og skinke er også godt og lettvint. Ellers er tahini toppet med litt kanel og himalayasalt en sikker vinner før langtur. I tillegg passer det ypperlig som tilbehør til middagen eller ved siden av supper og «bowls».

Ettersom jeg bor i USA og Marksetbrødet ikke selges der (enda), får jeg tilsendt pakker med Marksetbrød av min altfor snille mamma. Det høres kanskje ikke så økonomisk gunstig ut, men for meg er dette brødet helt avgjørende i hverdagen med skisatsing og fulltidsstudier. Jeg synes det koster mer å være syk og slapp enn å bruke penger på å importere verdens beste brød, bruke 10 minutter på å bake det og så holde meg frisk og rask.