Det skjer ofte i det stille og i det lille

Min historie handler om det som begynner i det stille og i det lille. På slutten av 70-årene var vi noen orienteringsløpere som ønsket å kombinere idrettsgleden med trosgleden. Det ble starten på KROK som senere ble til KRIK. I dag samler denne bevegelsen 15 000 medlemmer i Norge. I Sverige har også KRIK blitt en suksess med flere tusen medlemmer og flere ansatte. I Danmark og Finland vokser også bevegelsen. Det har alltid handlet om å se det store i det lille.

De siste tre årene har jeg begynt på en ny etappe i livet. Her har jeg utvidet perspektivet med både livsglede og matglede. Også her har det begynt i det små og i det folkelige. Det er to enkle ting: En modell, 4Basics (aktivitet, hvile, relasjoner og kosthold) og et Basis-Brød (Marksets Brødmiks). Hver dag jobber jeg med denne drømmen om at dette skal kunne gjøre en forskjell for mange.

SMÅ GLIMT AV NOE STØRRE

Noen ganger opplever jeg noen små glimt av noe større. Slik som i går: Da var det tre gamle orienteringsvenner fra midten av 70-tallet som bestilte/var innom for å hente mer Markset-Brød. Vi var fire menn - som var født i samme år - som hadde hatt en felles idrettsglede i gutter 14 år (H-14) - og så etter flere ti-år uten noen spesiell kontakt og kun sporadisk - så knyttes igjen bånd og samtaler på grunn av et helt enkelt brød. Det var Kjell, Kristian, Knut Anders og Kjell som igjen krysset hverandres spor denne dagen. Livet er fullt av tilfeldigheter og små hverdagsgleder.

For et par uker siden løp jeg også et o-løp inne i Sørkedalen. Morsomt nok er jeg bare blitt bedre og bedre ettersom årene har gått - i alle fall i forhold til mine konkurrenter. Plutselig kjemper jeg i toppen i H-60 års-klassen. Det er ikke først og fremst på grunn av all treningen. Den består som oftest av gåturer med kona og hunden - og rolige joggeturer pluss ett til to o-løp i uka. Men jeg spiser sunn mat, masse grønnsaker og mye av vårt eget brød. Dessuten er jeg svært glad for at jeg holder meg skadefri.

Men denne onsdagen i Sørkedalen ble jeg sannelig slått av ei dame i D-55 - Torill Hallan. Nå er ikke Torill hvem som helst. Hun er en av de aller beste i sin årsklasse i landet. Men vi har også en felles hemmelighet som hun delte på facebook dagen derpå: "Veldig fornøyd med dette brødet (Marksetbrødet) - anbefales! Har slitt litt tidligere med tidvis vond mage og følt meg oppblåst. Fant ut at dette kunne skyldes gjær, så dette brødet har hjulpet! Hallanklanen (storfamilen) sverger alle til Marksetbrødet, inkludert eliteløperne Gaute Hallan Steiwer og samboer Kamilla Olaussen og Kine Hallan Steiwer og samboer Magne Dæhli. Og så er det kjempegodt:-) "

Da også en av arrangørene i Sørkedalen denne kvelden bestilte full pakke med både brød, grøt og vaffel til sin unge familie, så tenkte jeg at dette er nærmest som en liten grasrotbevegelse som sprer seg. Når jeg også hører at det er flere orienteringsvenner der ute som faktisk har byttet ut vinflasken og blomster med Marksets brødmiks eller vaffelmiks som gave når de er på besøk - og dertil snakker om brødets velsignelser - da er det noe som skjer.

Ja, det er gjerne i det stille og i det lille - vi ser glimt av noe større.