Spiseforstyrrelse, vektforstyrrelse eller en tarmforstyrrelse?

December 17, 2018

 

Kan noe av maten vi spiser være en av årsakene til at kroppen begynner å fuske, hodet fylles av angst, lårene blir tunge og magen slår seg vrang? Kan det være et ensidig kosthold eller en type matoverfølsomhet som er kilden til at så mange unge idrettsutøver pådrar seg forkjølelser, hovne mandler, stadige antibiotikakurer, utvikler astma og andre betennelser? Og kan en forstyrret mage være en medvirkende årsak til at enkelte utøvere utvikler en spiseforstyrrelse?

 

Bakgrunnen for det siste spørsmålet er hovedoppslaget til NRK.no 7. desember 2018:

"NIH-professor slår full alarm om spiserforstyrrelser i langrenn". NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen er skremt over alle telefonene hun har fått fra ledere, foreldre og trenere når det gjelder spiseforstyrrelser i langrenns-Norge. Hun mener situasjonen er verre enn noen gang.

 

 Det er ikke først gang Sundgot-Borgen melder om sin bekymring. Hun sa det samme i 2006 til Adresseavisa: "Olympiatoppen opplever daglig en strøm av henvendelser fra bekymrede ledere, utøvere og trenere. Jeg har aldri opplevd et så stort trykk fra langrennsmiljøet som nå", sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges idrettshøgskole. Hun jobbet også med ernæring i Olympiatoppen den gangen.

 

 

- Problemene med spiseforstyrrelser er størst i alderen 14 til 21 år. Disse utøverne satser alt for å nå toppen eller for å komme med på landslaget. Når de i tillegg får høre fra trenerne sine at det er en fordel å være tynn for å bli god, tipper det over for en del av dem, sier hun. Det eksisterer ikke alltid sunne holdninger i ungdomsmiljøene. - Det virker som det er spiseforstyrrelser i veggene på enkelte norske skigymnas. Utøvere har også fortalt om slankekonkurranser på treningssamlinger, sa Sundgot-Borgen til Adresseavisa  12. desember 2006  

 

SUNN JENTEIDRETT

 

Siden den gang har Sunn Jenteidrett (idag Sunn Idrett) sett dagens lys. Visjonen til  Sunn Idrett er å forebygge spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere og spre kunnskap om idrettsernæring. Organisasjonen har flere ansatte. Det arrangeres også  egne fagdager og leirer for unge idrettsutøvere (se bilde). Det er også blitt satt igang flere forskningsprosjekter som blant annet Sundgot-Borgen har hatt hovedansvaret for. Likevel virker det som om problemet er større enn noen gang i idrettsnorge.

 

 

 

ÅRSAKENE ER MANGE

 

Årsakene er sannsynligvis mange når det gjelder spiseforstyrrelser. Det kan være prestasjonspress fra trenere, foreldre eller en selv. Det kan være direkte slankepress, som Sundgot-Borgen allerede påpekte i 2006. Men det kan også være vanskelige relasjoner, en turbulent familiesituasjon eller sorg- eller taps-prossesser som utløser en mental belastning som igjen slår ut i en spiseforstyrrelse. Totalbelastingen med skole, trening, venner, familie og andre sosiale aktiviteter - samtidig med en kropp som vokser og er under utvikling -  kan føre til mangelfull restitusjon og for lite søvn. For andre kan mangel på nødvendig næring i en hard trenings- og skolehverdag utløse en vektforstyrrelse.

 

Når det er blitt et så stort fokus med å få bort slankepresset spesielt i utholdenhets- idretter, hvorfor er det da likevel så mange som sliter med vekt og spising? Problemene for de unge idrettsutøverne er ikke kun spiseforstyrrelser, det er nok bare toppen av et isfjell. Det er ufattelig mange av våre unge håpefulle idrettstalenter som får ødelagt sin idrettskarriere på grunn av "stinne lår", stadige betennelser, forkjølelser, hovne mandler og stadige antibiotikakurer. Mange mister også all energi og sliter både fysisk og psykisk. Som idrettspappa på nasjonalt nivå og idrettsprest på internasjonalt nivå, så kjenner jeg til svært mange individuelle historier.

 

BRØDSKIVER OG PASTA

 

Kristin Brinchmann Lundestad skrev en masteroppgave i 2011 som het "Stressa forhold til mat".  Her skriver hun at det var noen ulikheter mellom matvanene og matkulturen til utøverne fra kondisjonsidretter og utøverne fra ball-idretter. Brødskiver, bananer, pasta og sportsdrikk gikk igjen hos utholdenhetsutøverne. De fleste ballutøverne spiste mye brødskiver, pasta og kylling. Det var mer proteintilskudd og sportsbarer hos guttene som drev med håndball og fotball enn blant utholdenhetsutøverne, i følge Brinchmann Lundestads masteroppgave.

 

Bildet under viser på hva som er et godt forslag til Smart Idrettsmat® fra Tine på ulike idrettsarrangementer.

 Denne type mat tåler de fleste.  Men kanskje ikke alle?

 

Som en typisk idrettspappa og langrennspappa, var jeg heller ikke så opptatt av hva mine barn spiste, bare de fikk nok av karbohydrater, proteiner og fett - såkalt norsk kosthold.

Mange fedre - inkludert meg selv - har vært var mer opptatt av smørning og pulver under skia - enn hva våre ungdommer spiste i hverdagen.  Vi var opptatt av at de skulle få nok mat, men vi hadde ingen tanke om at noe av den "vanlige" maten kanskje kunne være en av rotårsakene til at kroppen begynte å fuske, hodet ble fylt av angst, lårene ble tunge og magen slo seg vrang.  Kanskje kan en forstyrret mage også være den utløsende årsaken til at enkelte utøvere utvikler en spiseforstyrrelse?

 

 

 

IDRETTSUTØVERE LEVER PÅ EN KNIVSEGG

 

Siden mange unge idrettsutøvere lever nærmest på en knivsegg - er det lett å falle i grøfta enten det er på den ene eller den andre siden. For å makte denne balansekunsten i en travel hverdag med skole, trening og venner - så er det avgjørende at grunnbasene som aktivitet, hvile, relasjoner og kosthold er på plass. Det å ha et riktig kosthold vil være  helt avgjørende for den enkelte både i forhold til å prestere på idrettsbanen og for å unngå sykdom. Det vil si å ha rett mat til rett mage. Hva vi tåler eller ikke, vil også være forskjellig fra person til person.

 

Igjen stiller jeg spørsmålet:

Er det mulig at det ikke bare er slankepress eller krevende relasjoner som er årsaken til at noen utvikler en spiseforstyrrelse, men at det også kan være en tarmforstyrrelse?

 

Eller er det en overfølsomhet overfor visse matvarer som kan slå ut i en spiseforstyrrelse?

 

Det er i alle fall viktig å stille seg disse spørsmålene. Det er nemlig ikke sikkert at svaret på å løse en spiseforstyrrelse er det samme for alle.

 

TARMFORSTYRRELSER PÅ GRUNN AV ET ENSIDIG KOSTHOLD

 

Hva unge idrettsutøvere eller idrettsfamilier spiser,  er som regel bare et speilbilde av hva resten av samfunnet spiser. I Norge vil de fleste ernæringseksperter være enige om at vi spiser for lite av naturlig og fiberrik mat og for mye  raffinerte produkter. Den store mengden av industrialisert ferdigmat har tatt mye av fiberinnholdet ut av maten og erstattet det med kabrohydrater, salt og fett. Vi flommes også over av godterier, kaker, søte leskedrikker, sportsdrikker, energidrikker - med sukker og narresukker. Når treningshverdagen til mange av våre utøvere, enten de bor hjemme eller på skigymnas, består av hurtigproduserte kjøpebrød med syltetøy, mye pasta (gjerne den billigste med siktet hvetemel), ferdigfrossen pizza,  ulike søte frokostblandinger  og med is, boller og vafler til fest - så kan loaden av raske karbohydrater, hvete og gluten bli for stor for enkelte utøverkropper. Når også søtmelk/sjokolademelk blir brukt som tørstedrikk, vil det også for noen kunne gjøre situasjonen enda verre. Eller når proteinpulver og lettvinte shaker inntas i større mengder. Da kan tarmen bli forstyrret - og vi bli forstyrret.

 

Når mange unge idrettsutøvere også henter sin primære ernæringsinformasjon gjennom Gymgrossisten  og Proteinfabrikken, og ulike dietter på nettet - så kan det lett gå galt, slik Kristin Brinchmann Lundestad skrev i sin masteroppgave 

 

HVA SKJER EGENTLIG?

 

Vi vet at mye og hard trening krever mye energi i form av karbohydrater og fettsyrer. Men vi vet også at vi trenger mye proteiner pluss vitaminer og mineraler for å bygge celler. Når vi trener forbruker vi disse proteinene, mineralene og vitaminene for å bygge muskler,  forbrenne energi og holde alle signalveier i gang.

 

I raffinerte matvarer som siktet hvetemel er det ikke bare mikrostoffene og fiber som er redusert eller fjernet, men den raffinerte næringen bruker også av kroppens eget minerallager for å omsette disse raske karbohydratene til energi. I hvitt siktet hvetemel er det betydelig mindre innhold av kalsium, jern, magnesium, sink, vitamin B1, B2,B3 og B6 og 75% mindre fiber enn i sammalt hvete. Når innslaget av denne type mat blir dominerende i en ung idrettskropp, blir det mange som vil oppleve mangel på mineraler og vitaminer. Da er det kanskje ikke så rart at mange blir slått ut, får "stinne lår" og mister energi.

 

Dessuten er tarmsystemet og våre gode hjelpere, tarmbakterieriene, helt avhengig av fiber. Fiber både renser og børster tarmen, men det gir også mat til våre gode bakterier som holder tarmen sunn, frisk og motstandsdyktig. Disse gode fibere er sterkt redusert i raffinert og industrialisert mat. Det er derfor vi trenger å spise mye grønnsaker, frukt, rotfrukter, fullkorn, frø, nøtter, belgfrukter og bær. Og per dags dato spiser den norske befolkningen alt for lite mat som gir kostfiber.

 

EN SUNN TARM ER NØKKELEN TIL GOD HELSE

 

I den siste tiden er flere og flere forskere blitt opptatt av at en av hemmlighetene til en god fysisk- og psykisk helse ligger i våre tarmer. Det er her de livsnødvendige signalstoffene skapes som gjør at vi opplever glede og tilfredshet i hodet, men også at vi har en fordøyelse som fungerer. Og det er samspillet med  de grunnleggende indgrediensene i maten vi spiser og bakteriekoloniene vi har i tarmen som skaper disse signalstoffene. For å mate disse bakteriekoloniene trenger vi mye fiber. Fiber er kompliserte karbohydrater - som vi selv ikke fordøyer - men som er mat for våre bakterier. Dessuten trenger vi å få i oss melksesyrebakterier fra maten som vi blant annet får gjennom syrnet melk og fermenterte grønnsaker.

 

 

SEROTONIN

 

Et av signalstoffene som dannes i tarmen er serotonin. Dette stoffet er mest kjent for å kunne lindre angst og depresjoner i hjernen. Men serotonin virker også på vår tarmmortorikk slik at avføringen beveger seg normalt gjennom systemet.  Faktisk 90 - 95% av serotonin finnes i tarmen - det resterende i hjernen og i nervesystemet.

 

Men for å skape serotonin trenger kroppen aminosyren tryptofan ( som blant annet finnes rikelig  i havre, egg, melk, fisk og kjøtt). Serotonin kan bygges av  ulike tarmceller, hjernceceller og blodplater.

 

Enkelte studier har også vist at bestemte sorter tarmbakterier kan produsere serotonin, en viktig nevrotransmitter som spiller en avgjørende rolle i reguleringen av appetitt og humør.
 

Sertonin omdannes også til melatonin når mørket faller på og lyset forsvinner. Det gjør at søvnen vår blir langt bedre. Melatonin er vårt søvnhormon.

 

FIBER, BAKTERIER OG SMØRSYRE

 

Fiber som går ufordøyd gjennom hele tynntarmen og videre til tykktarmen, er mat for bakterier og kalles for prebiotika. Det finnes forskjellig fibermat til ulike tarmbakterierer i tykktarmen. Det er en svært forundelig verden den nede. Men spiser vi et mangefoldig, naturlig og et rikt kosthold er sjansen for å gi de ulike bakteriekulturene i tarmen en god oppvekst. 

 

Disse bakteriene i tykktarmen har en viktig oppgave i å holde vårt immunsystemt best mulig. 70% av imunusystemet finnes nemlig i tarmen. Disse bakteriene produserer blant annet smørsyre - som også er veldig viktig for å holde celleveggen i tykktarmen sunn. Men de har også innvirking på signalstoffene som går til hjernen. Blant annet mener flere forskere at fettsyren smørsyre,  kan fremme produksjonen av serotonin i bestemte typer celler.

 

Man har oppdaget at for lite gamma-amino-smørsyre  (GABA), ofte er forbundet med motorisk uro. GABA kan blant annet lages av bakterier i tarmen og leveres til hjernecellene - hvis cellene har tilstrekkelig vitamin B6 og sink. Har vi tilstekkelig med  GABA-nivå i hjernecellene vil det kunne redusere stress, få oss til å føle oss mindre engstelig og redusere sannsynligheten for helseproblemer.

 

"Selv om det foreløpig er gjort få forsøk på mennesker, har dyrestudier knyttet tarmbakterienes aktivitet til en rekke lidelser, for eksempel Parkinsons sykdom, fedme, depresjon, schizofreni samt hjerte- og karsykdommer", skriver blant annet Ny Vitenskap. (https://www.pressreader.com/norway/ny-vitenskap/20180319/28293097592216)

 

Antageligvis kan våre bakterier påvirke våre tanker i forhold til mat i begge retninger - enten for mye eller for lite - og gi oss sunt eller et sykelig forhold til mat.

 

 

OVERVEKT OG UNDERVEKT

 

Legene Hilde Risstad og Jørgen Valeur (bilde) er blant landets fremste forskere på tarmbakterier og ulike livsstilssykdommer. De hevder noe av det sammen i artikkelen "Fedmeepidemien – ligger svaret i tarmen?" (Indremedisineren,  04.04.2018) I et avsnitt om påvirkning av appetitt, matinntak og energibalanse - skriver de følgende:

"Tarmbakterier kan påvirke disse signalveiene ved at de bryter ned næringsstoffer i maten til blant annet kortkjedede fettsyrer (SCFA) og nevrotransmittorer som for eksempel gamma-amino-smørsyre (GABA) og serotonin. Både SCFA og nevrotransmittorer kan stimulere reseptorer på de enteroendokrine cellene i tarmen og føre til produksjon av appetittregulerende hormoner som for eksempel GLP-1 og PYY, som altså gir signaler via tarm-hjerneaksen blant annet til nucleus arcuatus i hypotalamus, hvor appetitten og energibalansen reguleres. Tarmfloraen kan også påvirke sammensetningen og mengden av gallesyrer i tarmen, som igjen fører til aktivering av reseptorer i perifert vev som er viktige i reguleringen av glukose, lipid og energimetabolismen, og også signaler i tarm-hjerneaksen. Det ser også ut til at tarmbakteriene kan påvirke andre deler av hjernen, blant annet områder som regulerer belønning og adferd, som sannsynligvis også er viktige for utvikling av fedme."

 

Når det gjelder spiseforstyrrelser - enten det gjelder overvekt eller undervekt - så styres vi nok i langt større grad av våre hormoner og signalsstoffer enn det vi til nå  har vært klar over.

 

Så hva som styrer oss mest er ikke godt å si.

 

Det er ikke sikkert at det kun er ledere, trenere, foreldre eller utøveren selv som forårsaker en spiseforstyrrelse. Kanskje kan rotårsaken hos noen ligge i tarmfloraen? Tarmbakteriene kan ha skylda! I all fall en medvirkende årsak. Det er et spor det bør forskes mer på.

 


 

 

 

 


 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

MARKSETS

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign