Brød og påske - en reise i historien

April 10, 2019

 

 

Påsken står for døren. For meg er det ski, sol, tro og god mat.  Det er tid til lange turer og stille fordypning. Jeg har alltid vært fascinert av historien og hvordan folk levde tidligere. På mange måter er det lite nytt under solen. Mennesket har stort sett de samme utfordringer på godt og vondt. Vi diskuterer hva som er rett og galt. Best eller dårlig! Hva som er bagateller eller ikke! Og det gjelder både tro og brød.

 

Å BYGGE PÅ TRADISJON OG INNOVASJON

Som en brødbakende teolog, er jeg selvfølgelig opptatt av hvordan de brukte kornet og bakte i gamle dager. Hvis vi går tilbake til de eldste skriftene og landområdene i Bibelen - så kan vi faktisk få et lite innblikk.  I Jeriko, som er verdens eldste by (10 000 år) og som ligger midt i disse landene og fortellingene, har man funnet matplanter som fortsatt finnes på brorparten av verdens matfat. Og det de spiste den gang, er mat vi antageligvis tåler godt den dag i dag. I alle fall så er våre gener og tarmbakterier kodet inn på flere av disse matvarene. Derfor er det svært interessant å finne ut hva de spiste, hvordan de tilberedte maten og hvilke nyvinninger de fant opp rundt Middelhavslandene.

 

Eller som her ved Gennesaretsjøen, Tiberias og Kapernaum hvor jeg har gått i Jesu fotspor.  Gennesaret betyr rikdommens hage eller den grøderike hagen. Og landskapet ligger der som et velfylt matskap. Det var her i fjellene Jesus også søkte stillhet og fred i sin tjeneste - og det var i dette landskapet han fortalte sine lignelser om såmannen, ugresset i hveten, sennepsfrøet, surdeigen og mettet 5000 med byggbrød. Korn, brød og jordbruk var tett vevd sammen med Jesu liv og lære.

 

 

 

BRØD VAR FESTMAT - PIZZA

Abraham levde 1800 år før Kristus. Han er blitt en nøkkelfigur for alle de tre store religionene som jødedom, islam og kristendom.  Det fortelles at Abraham og Sara var barnløse, men en dag fikk de besøk av tre menn. Abraham vasket deres føtter, står det, og gav dem rømme og melk, slaktet en kalv og sa til Sara: "Skynd deg å kna tre mål med fint mel og bak brødleiver." (1. Mosebok 18,6) Det fine melet var antageligvis hvetemel, og en brødleiv var som et flatt brød. Det kunne ligne på en pizzabunn - som du kunne legge grønnsaker, olivenolje og kjøtt på. Eller som en taco hvetelefse.  Etter det besøket ble Sara fruktsommelig -  og fikk sønnen Isak. Abraham regnes i jødedommen som det jødiske folkets stamfar.

 

 

 

BRØD VAR REISEMAT  - NISTEPAKKE

Abraham hadde også fått en gutt med slavekvinnen Hagar en del år tidligere.  Nå ble Sara misunnelig på Hagar og Ismael - som gutten deres het. Og hun bad sin ektemann sende slavekvinnen og sønnen på dør. Det fortelles da at Abraham "tok brød og en skinnsekk med vann og la det på Hagars skuldre". (I Mosebok 21, 14).

 

Nista hun hadde med seg var ganske sikkert noen brødleiver som var laget av hvetemel eller byggmel og vann, og stekt på ilden eller i en bakerovn. Gjær eller surdeig ble nemlig oppdaget senere. Når det gjelder Ismael, så ble han boende i ørkenen. Her livnærte han seg som bueskytter og giftet seg med en egyptisk kvinne. Ismael regnes som alle araberes stamfar.

 

BRØD SOM BETALING

Abrahams og Saras fikk sønnen Isak, og Isak fikk tvillingene Jakob og Esau. Historien om disse guttene er på mange måter ur-fortellingen om hvordan ett folkeslag blir jegere og det andre blir jordbrukere. Esau var jegeren og Jakob var jordbrukeren. Men det var jordbrukeren Jakob som lurte til seg arven med "brød og linsesuppe." (1. Mosebok 25, 34)

 

Om noen mener at såpeopera kun finnes som TV-serier eller på Netflix, må man tro om igjen. Det var ikke så mye bedre før  -  enten det gjaldt kjærlighet, hat, svik, relasjoner, mat og penger.  Bare les videre.

 

Jakob fikk 12 sønner. Den yngste av sønnene, Josef,  ble forrådt av sine brødre og solgt som slave til Farao i Egypt. Her ble Josef etterhvert drømmetyder og Faraos høyre hånd.  Det var en reise fra nederlag til seier!

 

På den tiden opplevde Egypt og landene omkring syv fantastiske år med store avlinger. Genistreken til Joses var at han samlet all slags grøde som han lagret. "Slik samlet Josef tresket korn i mengder så store som havets sand, helt til han ga opp å telle, for det kunne ikke telles." ( I Mosebok 41, 49)

 

Så kom hungersnøden. Syv magre år.

 

KORN OG SÅKORN

Da  åpnet Josef lagrene og solgte korn til egypterne og til hele verden. Først tok han inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan som betaling for kornet.  Da folket igjen var tomme for korn og for penger, tok han betaling i hester, småfe og storfe. Men året gikk, og neste år kom den samme tørken. Til slutt sa folket: "Kjøp oss og jorden for mat, så skal vi med jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden vår ikke legges øde." (I Mosebok 47, 19)

 

Josef reddet datidens verden med sine kornlagere.  Men seieren hadde dessverre en bismak:  Med sitt eget såkorn holdt Farao folket fanget. Han hadde nå full styring. Ikke ulikt det som  enkelte multinasjonale selskaper i dag er blitt beskyldt for. Nemlig å gjøre bøndene avhengige av sine  patenterte såkorn. 

 

SYRNET BRØD

Det var antageligvis her i Egypt at israelittene oppdaget hemmeligheten med syrnet brød. Ved utgravninger av Egypts pyramider har man funnet tegninger av gjæret brød fra rundt 2500 år før vår tidsregning.  Noen hadde oppdaget de nye mulighetene med å la deigen gjære. Mel, i helt naturlig tilstand, inneholder bakterier og gjærsopper.  Når melet blandes med vann, dannes det gasser og gjærceller som gjør at deigen hever. Brødet blir rundt og høyt og ikke bare flatt. Hvis man gjemmer litt av deigen fra den ene bakingen til den andre - så har man en surdeig. 

 

Påsken er israelittenes minne om utgangen fra Egypt. Og hva skulle man spise da? Jo, usyret brød. Grunnen til det er kanskje todelt. Det var det brødet som israelittene hadde en lang tradisjon med, og for det andre - som kanskje er det mest sannsynlige: Det går svært raskt å lage et usyret brød. Det er bare å blande mel, vann og steke det i asken eller ilden. Den natten israelittene forlot Egypt sammen med sin leder Moses, så måtte de bake brød i all hast.

 

Påsken kalles for de usyredes brød høytid.

 

BIBEL-BRØD OG MARKSET-BRØD

Artig nok, så er Markset-brødet en mellomting mellom usyret og syrnet brød. Det er begge deler. I og med at det har ligget i vann noen timer, så skjer det en naturlig fermentering/gjæring. Men det ligner mest på et usyret flatt brød. I hvert fall når man steker det i langpanne. Men til tross for at det ikke finnes gluten eller konvensjonell gjær i brødet, så kan det likevel lages som et brød. 

 

 

ESEKIEL-BRØDET

Et annet kjent bibel-brød er Esekiel brødet.  I Esekiel 4, 9 står det: "Ta nå hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt, legg det opp i et trau og bak brød av det!" Når du har hvete, bygg og spelt, er det svært enkelt å lage brød. Byggkaker var et annet brødalternativ vi kan lese om i Bibelen.  Greske leger og filosofer anbefalte byggvelling til sine pasienter og etterfølgere.

 

Bygg var også et langt rimeligere korn å kjøpe enn hvete. "En liter hvete for en dagslønn, tre liter bygg for en dagslønn." (Johannes Åpenbaring 6,6)  Så i historisk tid, har korn aldri vært så billig som i dag. Det var også det "noe mer rimelige" byggbrødet Jesus brukte da han mettet 5000 i ørkenen.

 

Om det er det grove byggbrødet eller det fine hvetebrødet  som er sunnest, har filosofer og leger til alle tider diskutert. 

 

BRØD OG VINEDDIK

Vi kan også finne mange lure matråd og helseråd i Bibelen. Dette med å bruke vineddik sammen med maten og brødet for eksempel.  I Ruts bok kapitel 2, 14 står det:  «Kom hit og spis av brødet, og dypp stykket ditt i vineddiken!» I dag vet vi at det å bruke eplecidereddik er svært gunstig for å stabilere blodsukkeret.

 

 

BRØD PÅ JESU TID

Usyret brød ble regnet som fattigmannskost. Det ble også kalt gjeterkost. Jesus brukte usyret brød i nattverden - slik skikken var i påsken. Eller som det står i Johannes 21, 19: "Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne." Det var ganske sikkert et usyret brød - som Jesus hadde stelt stand for sine venner der og da.

 

USYRET ELLER SYRNET BRØD?

Jeg startet med å skrive noe om små ting og bagateller.  Faktisk små bagateller kan bli til de største saker. Og det gjelder ikke minst synet på et brød.

 

Det var blant annet synet på nattverden som var en grunnene til at den østlige ortodokse kirken og den vestlige romerske kirken skilte lag i 1054. Den store diskusjonene var om nattverdsbrødet skulle være hevet eller flatt - syret eller usyret.  Akkurat det fikk begeret til å flyte over og sette sinnene i kok.  "Uhevet brød er dødt og livløst", mente de ortodokse.  Den katolske kardinal Humbert svarte at det var selvsagt at det  var flatt og uhevet brød Jesus Kristus delte ut da han innstiftet nattverden. "Det burde være en enkelt sannhet," mente Hubert, og vek ikke en tomme. 

 

Så brød er ikke bare et brød. Det er følelser, tradisjoner og tro.

 

Ønsker dere alle en velsignet og fredfull påske.

 

PS! Skulle dere være usikker på hva slags påskebrød dere bør velge? Syret eller usyret?

Velg et brød som er begge deler! Marksetbrødet kan både være flatt og levende.

 

 


 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign