Eventyrlig skitur på Krokskogen

Slik en lidenskapelig surfer venter på den optimale bølgen, slik venter den entusiastiske skiløper på det optimale skiføre og den strålende dagen. En søndags morgen i april var det ett slikt vidunderlig vindu.

På ny preppede løyper fra Sørkedalen og med et par minusgrader i den grovkornede snøen, tok det bare tre kvarter å skøyte opp til Heggelivann. Det gikk overraskende lett inn til Løvlia - hvor jeg nøt en kald cola og en dobbeltdekker med Marksetbrødet i solveggen.

Det ble en ekstra gledes-runde på "taket" av selve Krokskogen og på Ringsmyrene. Deretter kunne man skøyte av sted i helt jomfruelige spor ned til Heggelivannet. Med vinden i ryggen og solen i ansiktet – gikk turen hjem over isen lekende lett. Det lå et par millimeter styresnø på nordre og søndre Heggelivann. Der var det kun jeg som gikk.

Det var over Heggelivann jeg også mintes Lauritz Bergendahl, som hadde kuttet ut langrennsatsingen fordi han hadde blitt kristen. For akkurat 110 år siden skiftet han imidlertid mening en januardag i 1909. Etter endt arbeidsdag og den tradisjonelle middagsmaten – stekt flesk, tørt brød og svart, sterk kaffe, ville noen av gutta ut på treningstur i måneskinnet. Bergendahl ble overtalt til å bli med. Lekende lett fulgte han de andre. «Uanstrengt tok han teten og pigget seg ledig og lett i drivende steg langt foran de andre bortover Heggelivannet mot tømmerkoja,» skriver skihistorikeren Jakob Våge.

Den opplevelsen ble et nytt vendepunkt for Lauritz – og han ble en av våre største skihelter. En gang vant han femmila i Holmenkollen med 22. minutter.

Når man svever slik over vannene og i nydelige natur – får man også flere gode tanker. Nettopp denne fettrike kosten som tømmerhoggere var opptatt av, var sikkert en av suksess kriteriene til våre tidligere langrennsløpere – som jo stort sett kom fra skogen og tømmerhogst.

Jeg husker jeg presenterte Marksetbrødet for Ole Einar Bjørndalen. Da sa han nettopp dette: «Dette ville far ha likt. Som tømmerhogger var han svært opptatt av å få i seg nok fett.»

Jeg startet dagen med to – tre skiver med Marksetbrødet og tok en dobbeltdekker på Løvlia, og var verken sulten eller tørst under turen. Og selv om føret var svært lett idag, så har jeg tross alderen, en energi og utholdenhet på lange turer som jeg tidligere ikke hadde. Det er også en stor glede og som jeg gjerne deler med dere og andre.