Hvordan øke konsentrasjon og minne?

April 24, 2019

 

De fleste av oss ønsker å kunne ha god konsentrasjon, godt minne og en velfungerende hjerne lengst mulig. Hvor mye er du villig til å betale hvis det fantes en tablett eller medisin på markedet som kunne gi deg dette?

 

Interessant nok ligger svaret og løsningen langt nærmere enn du aner.

Og medisinen er heller ikke særlig dyr. Svært billig, egentlig.

 

Du trenger kun et par joggesko, fjellsko eller et par sandaler.

 

Å GÅ ER MENNESKETS BESTE MEDISIN

"Walking is man's best medicine." Det var Hippokrates og den antikke legestanden som kom med denne setningen. En visdom mange av antikkens filosofer kunne underskrive på. Det å gå påvirket konsentrasjon og læring. Derfor underviste Aristoteles sine elever gjerne gående.

 

Hans undervisning ble kalt for den peripatetiske skolen (som betyr den promenerende/gående skolen). Den samme erfaring hadde vår danske filosof Søren Kierkegaard på 1800-tallet. «Går du, så går det!» sa han. Og mange av hans tekster ble skrevet gående, mens han vandret fra stue til stue med en notatblokk og penn klar på bordet.
 

 

GÅTT I GLEMMEBOKA

Disse svært enkle prinsippene er nærmest gått i glemmeboka med vår moderne medisin. I dag har vi magnetkameraer som kan skanne hjernen, vi har medisiner som kan hjelpe mot depresjoner og angst – og vi kan nærmest undersøke hver eneste lille kroppslige detalj. Likevel er det ingen medisiner eller apparater som kan gi deg bedre effekt på konsentrasjon, minne og mental helse enn nettopp fysisk trening.

 

HVORFOR ER FYSISK AKTIVITET SÅ VIKTIG FOR HJERNEN?

Vi ville kanskje tro at kryssord og sudoku ville være de beste redskapene for å trene opp hjernen. Men nei, ingen ting slår mosjon og fysisk aktivitet. Det er den svenske overlegen i psykiatri, Anders Hansen, som forteller dette. Han har skrevet boken «Hjärnstark – Hur motion og träning stärker din hjärna».

 

Hans enkle budskap er at fysisk aktivitet er det viktigste du kan gjøre for din hjerne.
 

 

 

KONSENTRASJON OG KONDISJON

Konsentrasjon handler om å ha fokus på èn ting om gangen. I en stresset hverdag er det mange og mye som vil ha vår oppmerksomhet. Og jo mer stresset vi er, desto vanskeligere er det å konsentrere seg om den ene tingen. Her har forskere "gjenoppdaget" at det er en sterk sammenheng mellom konsentrasjon og kondisjon.

 

Forskerne brukte magnetkamera for å skanne den delen av hjernen der konsentrasjon og minne satt hos disse forsøkspersonene. Og de oppdaget at personer med god kondis hadde i gjennomsnitt langt større aktivitet i denne delen av hjernebarken. Men kunne det være slik at de som hadde en bedre hjernedel der minne og konsentrasjonen satt, også foretrakk å mosjonere mere? Hva var høna og hva var egget?

 

Derfor delte de en gruppe mennesker med ganske lik bakgrunn i to ulike grupper. Den ene gruppen skulle promenere/gå raskt i 45 minutter tre dager i uken. Den andre gruppen skulle drive med yoga og «stretching»tre dager i uken – uten å bli svett. Dette skulle man gjøre i 6 måneder.

 

Det man da så var at de med rask gange hadde fått økt både konsentrasjonen og områdene i hjernen hvor konsentrasjonen sitter. Det samme skjedde ikke i den gruppen som kun hadde drevet med rolige gymnastikkøvelser. Testen ble gjort i 2003.

 

Man har senere gjort de samme testene med barn – og sett de samme konsekvensene. 20 minutters fysisk aktivitet øker konsentrasjonen og leseforståelsen. (Hillman C 2009)

 

Hjernen fungerer nemlig bedre under aktivitet og etter trening.

 

 

 

BEDRE I SPRÅK OG MATTE

Anders Hansen viser også til en studie med skoleelever fra Skåne. Der hadde man i èn klasse gitt gymnastikk 5 dager i uken og ikke kun to dager, som var det vanlige. Disse elevene ble bedre enn de andre elevene i kroppsøving, men de ble også langt bedre i svensk og matte. Det samme så man i Nebraska i USA. Der undersøkte man 12 000 elever. De som hadde bedre kondis, var også bedre i matte. (Rauner R 2013)

 

Så skolegymnastikk handler ikke først og fremst om å bli god i idrett, slik Anders Hansen påpeker. Men gym og løping utvikler hjernekapasiteten slik at vi lettere lærer språk og matte.


 

MINNET MINSKER MED ÅRENE

Vårt minne avtar med årene. Det er i hjerneområdet hippocampus at minnet vårt er lokalisert. Dette hjerneområdet er som to havhester (ja, hippocampus er det latinske navnet for havhest) i hver sin hjernehalvdel. Her er det at nye minner tas imot og lagres midlertidig, og er avgjørende for at varig hukommelse kan ivaretas andre steder i hjernen.

 

Hippocampus er på størrelsen med en tommelfinger. Den er størst når vi er rundt 25 – 30 år. Deretter begynner den å krympe. Og det gjør også minnet vårt. (På bildet ser man hjernens hippocampus til venstre og en vanlig havhest til høyre.)
 

 

Hippocampus minsker med ca. 1 % hvert år etter at vi har passert 30 år. Men er det slik at vi kan utsette denne krympingen av hippocampus og dermed også minnekapasitet?Forskningen har vist at vi kan forsere denne krympingen av hippocampus med alkohol og en usunn livsstil. Men kan vi bremse krympingen av hippocampus eller rett og slett øke denne hjernedelen?

 

Nobelprisvinner i medisin, May-Britt Moser, sa i 2010 at mus som løp jevnlig på løpehjul, utviklet større hippocampus enn sofagrisene. Hun viste også til at trening skapte nye celler. «Lenge trodde vi at man aldri fikk nye celler etter at hjernen var ferdig utviklet. Det har imidlertid vist seg at noen områder kan utvikle nye celler, såkalte nyfødtceller, i løpet av livet. Hippocampus er ett av disse områdene.»

 

«Fysisk aktivitet øker mengden nyfødtceller som utvikles sammenlignet med ikke-aktive individer. Så man må stimulere hjernen for å beholde disse cellene. Om de ikke brukes, blir de borte», forklarte May-Britt Moser i Forskning.no.https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom-trening/barn-i-farta-har-storre-hjerne/825631

 

 

 

Det store spørsmålet er selvfølgelig om det samme skjer med mennesker.

 

Her viser også Anders Hansen til undersøkelse med 100 mennesker som man delte i to grupper. Den ene skulle drive med rask gange i 40 minutter 3 ganger i uka. Den andre med med yoga og «stretching» i 40 minutter 3 ganger i uka. Dette gjorde man i ett år.

 

Resultatene var oppsiktsvekkende. Da man målte hippocampus med magnetkamera ett år senere – så hadde gruppen som hadde drevet med yoga og «stretching» mistet 1,2 prosent av hippocampus – som var helt normalt. Men gruppen som hadde drevet med rask gange, hadde øket hippocampus med 2%. Man hadde altså blitt 2 år yngre rent «minne-messig».

 

Den norske legen og hjerneforskeren Ole Petter Hjelle sier det samme i boken "Sterk Hjerne" og i en artikkel i Forskning.no.

https://forskning.no/hoyskolen-kristiania-trening-partner/hadde-fysisk-aktivitet-vaert-en-pille-ville-alle-tatt-den/1239833

 

Du kan for øvrig selv gå inn på Youtube og se denne forelesningen av Anders Hansen. https://www.youtube.com/watch?v=ROt9ZE0g-Vg&fbclid=IwAR2ut5z11worfFA-nEAiSvy5tC5-bYJY3Brj0iNxnq9WBbTT-fqhQa-F2lk&app=desktop

 

Håper du blir inspirert til å ta noen gode gåturer. Slik at havhesten din - eller hippocampus - holder seg størst og friskest mulig. Dens beste medisin er nemlig rask gange eller løping.

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign