Mitt gode forbilde presten Kneipp med vann og brød

August 27, 2019

 

De siste årene har jeg fått ett nytt forbilde.

 

Det er den tyske presten Sebastian Kneipp. Her i Norge er han mest kjent for kneippbrødet. I Tyskland og i moderne SPA rundt omkring i verden er navnet mest kjent som Kneipps vannkur.

 

I 1886 skrev han nemlig boken: «KNEIPP'S VANNKUR OG URTEKUR». Boken ble solgt i hundretusener og bare i lille Norge ble den solgt i utrolige 61 000 eksemplarer.

 

Denne boken har jeg nå lest. Og jeg er blitt enda mer inspirert.

 

KROPPENS HELSE

 

Sebastian Kneipp var ikke bare opptatt av sjelens frelse, men også kroppens helse. I sitt forord skriver han at gjennom 30 - 40 år har han hjulpet tusener med ulike sykdommer og plager. Det var inspirasjonen fra «Han som var steget ned fra Himmelen, for å lege alle våre sykdommer» som gav ham de nødvendige krefter. Men det var et MEN. Dette engasjementet med å hjelpe de hjelpetrengende gav mer tidstap enn vinning. Det gav ikke særlig ære, men mest bakvaskelse og forfølgelse. «Ikke takk, men i mange tilfeller utakk, spot og hån - det var ofte hele mitt honorar.»

 

Det var derfor ikke så merkelig at det satt langt inne for presten Kneipp å skrive om alle sine hemmeligheter med å lege folk med så naturlige ting som vann, urter og brød. Men Kneipps venner insisterte på det sterkeste at han måtte skrive ned og dele sin kunnskap. «Det ville være en synd mot nestekjærligheten om hans erfaringer skulle senkes sammen med ham i graven», hadde de sagt.

 

SEBASTIAN KNEIPPS SIN HISTORIE

 

Boken kom ut i 1886, og da var Kneipp 65 år. «Ingen blad på trærne er helt like, og intet menneskes skjebne er helt likt», skriver han i innledningen.

 

Her forteller han også sin historie om at han var en håndverker inntil han var 21 år, men at det på hans hjertes blad stod skrevet noe annet: «Jeg ville bli prest.»

 

I stedet for å utføre sitt håndverk, reiste han rundt for å finne noen som kunne hjelpe ham med å studere. Til slutt var det en som gav ham sjansen.

 

Etter syv år med intense studier, var Sebastian Kneipp dessverre helt utslitt. Han var fullstendig tom, manglet håp og så at slutten på livet nærmet seg.

 

Ved en tilfeldighet hadde han bladd i en liten og uanselig bok. Den handlet om vannlegekunsten. Der stod det ting som vekket Kneipp sin interesse. Der stod det om de utroligste ting man kunne gjøre med vann. Hvis dette stemte, kunne dette kanskje hjelpe ham?

 

Boken ble Kneipps halmstrå for å komme ut av «sitt visne legeme og enda mer sin visne sjel». Den lille boken handlet om det friske vanns legende kraft. Og den var skrevet av en lege. Metodene var ganske voldsomme og strenge. Sebastian prøve å bade i Donau tre ganger i løpet av denne vinteren i 1849. Han ble ikke bedre. Men han ble heller ikke verre. Og det gav håp.

 

Året etter, i 1850, kom Kneipp til München. Der traff han en annen prestestudent som hadde det enda verre enn han selv. Legene hadde gitt ham opp. Disse to begynte å eksperimentere med hvordan de kunne bruke vannet på ulike måter. Og som et lite under ble de begge friske! «Jeg selv kom meg mer og mer, ble prest og har levd i mitt kall i 36 år. Mine venner beundrer min stemmes kraft og forbauses over mitt legemes styrke tross min alder», skriver Kneipp i sin bok.


 

 

MILD OG MODERAT


Den største oppdagelsen Sebastian Kneipp gjorde, var at mange brukte de anbefalte vannkurene for strengt og for voldsomt. De kunne rive mer ned enn de bygde opp.

Derfor innførte han mer skånsomme vannbehandlinger. Det gikk mer på bruke vann på mindre steder av kroppen om gangen, og i kortere tid. «Etter utallige forsøk og etter å ha sett tusener på tusener er blitt helbredet gjennom mange år, er min faste overbevisning at vannet virker best i sin milde, lette og uskyldige form.»

 

 

HVA GIKK KNEIPPS VANNKUR UT PÅ?

 

Det var ofte svært enkelt. Enten å vasse i grunt vann eller i duggvått gress. Det kunne være å dusje bena fra knærne og ned. Eller ta hendene i kaldt vann. Eller ta en kald avriving – enten i et vann, badekar eller i en dusj. Til nybegynnere anbefalt han gjerne temperert vann på 18 – 19 grader. Og uansett skal en slik vannkur med kalde og varme bad, være i kontrollerte former og ikke overdrive tiden i det kalde vannet. Man kunne stå i et varmt bad (30 – 38 grader) med vann opp til leggene i tre minutter. Deretter avkjøle bena i et kaldt bad et halvt minutt. Dette kunne gjentas 3 ganger.

Man kunne også benytte seg av «helbad» - med hele kroppen i vannet. Da var det 10 minutter i varmt vann (37 – 42 grader) og så kaldt bad i 1 minutt. Det kunne også gjentas tre ganger.

 

Ellers var Sebastian Kneipp en stor tilhenger av å gå mest mulig barbent. Det hjalp kroppen til å bli mest mulig herdet. Det å gå i duggfriskt gress var svært bra. Likeledes å gå barbent på våte stener. Også en svært kort tur barbent i snø kunne gjøre underverker.

 

Kneipps ideer og teorier brukes i dag i de flotteste og mest eksklusive SPA over hele verden.


 

 

KNEIPPS URTEKURER

 

Kneipp hadde også stor tro på kostholdet og hva ulike urter kunne gjøre. Om vannkuren var en utvendig kur, så var urtene en innvendig kur. Han brukte vanlige planter som man lett kunne finne i hager, på jorder, i skogen og på fjellet. Det var ingen hemmeligheter.

 

Kneipp brukte disse urtene som te, pulver, oljer eller ekstrakter. De mest vanlige plantene, bærene og oljene han tok i bruk var aloë, blåbær, brennesle, bukkehornkløver, einer, fennikel, havre, hestehov, honning, hyll, jordbær, kamille, karve, kjerringrokk, kli, kubjelle, linfrø, malurt, mandelolje, misteltein, rosmarin, olivenolje, sikori, sløke, fiol og øyentrøst.

 

 

 

Han lagde også en te han kalt for «Storm-te», fordi den kunne kurere det meste. Den bestod av: To spiseskjeer malt fennikel, to spiseskjeer knuste einebær, en spiseskje bukkehornkløver, en spiseskje aloë-pulver. Man kunne også tilsette et par spiseskjeer med pulver av sommerhyll-røtter. Dette ble godt rørt sammen og oppbevart på et tørt sted. En liten teskje med dette pulveret i en kopp holdt. Dette ble varmet opp i et kvarter og man kunne også tilsette honning. Teen ble gjerne drukket på kvelden før sengetid. Virkningen skulle først skje etter 12 – 30 timer.

 

 

 

KNEIPPS BRØD


I Norge er Kneipp mest kjent for sitt kneippbrød. Det var forlagsholder Søren Mittet som etter et kuropphold i Bayern, kom hjem med oppskriften. Baker Hansen tok kontakt med Sebastian Kneipp med spørsmål om de kunne få lisens til å bake og selge brødet i 1895. Svaret var ja. Det ble en enorm suksess. Navnet kneipp ble også raskt kopiert av andre bakerier. Da Oslo-frokosten ble innført for skolebarn i Oslo på 1930-tallet, var kneippbrød og kneippkavringer en sentral del av frokosten.

 

Kneippbrødets enorme popularitet i Norge er også en av årsakene til vår «matpakke-kultur». I 2006 ble det solgt over 60 millioner kneippbrød i Norge – og vi er den nasjonen i Europa som spiser mest brød. Men kneippbrødet som vi dag spiser er ikke det kneippbrødet som presten Kneipp lanserte i 1886 i sin bok «Vannkur og Urtekur.» Ønsker du å vite hva kneippen bestod av og hvordan det ble laget den gang?

 

Vel, selv kalte han det for klibrød, fordi det bestod av tre kilo sammalt hvete hvor klien i kornet var med. Dette tok man i en bolle, tilsatte litt varmt vann slik at man fikk en passende deig og lot det stå natten over. Verken gjær, surdeig, salt eller andre stoffer skulle blandes inn i deigen.Neste dag lager man små avlange brød av deigen, og setter dem i en oppvarmet stekeovn på 200 grader C i 1 ½ time. Straks man tar ut brødet dypper man det 3 – 4 sekunder i kokende vann. Og setter det straks i ovnen igjen til tørking.

 

Så enkelt er brødet. Det enkleste man kan tenke seg.

 

 

Interessant nok er det stort den samme teknikken og ideen Marksets-brødmiks eller WunderBRØD bygger på. Kun hele korn og frø – uten tilsatt gjær, hevemiddel, surdeig eller andre tilsetningsstingsstoffer. Det tilsettes kun vann. Og salt. Og det står i ovnen tilnærmet på samme varme og samme tid.

 

Og det er denne enkle oppdagelsen med å lage sunne brød – som vi har oppdaget hver på vår måte med et tidsspenn på rundt 150 år. Men det var først da jeg nå leste denne boken om Kneipps sin vannkur og urtekur, jeg oppdaget hvordan han lagde et helsefremmende brød, som var bygd på de samme enkle prinsippene som vi selv hadde benyttet oss av.


Det er ikke rart at jeg har fått presten Sebastian Kneipp som mitt store forbilde. Man kommer langt med vann og brød - og litt urter!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Siste Innlegg
Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook - White Circle
  • Instagram - White Circle

©2016 LEVEKRAFT Design JonnaDesign