De usyrede brøds høytid

Det nærmer seg påske – «de usyrede brøds høytid». Ja, hvordan lagde man brød i Bibelens dager? Og hva kan vi lære?

Det er få gamle kilder som gir oss et bedre bilde om hvordan folk levde enn Bibelens bøker. De forteller til og med hva folk spiste. Og hvis man både leser det som står - og det som blir uttrykt mellom linjene i Bibelen – så er det mye visdom og praktisk kunnskap å hente uansett om man er troende eller ikke.

Midtøsten er jordbrukets vugge. Den kalles også for «Den fruktbare halvmåne». Området strekker seg fra Mesopotamia med Babylon (nå Irak) i øst og langs Middelhavet og de skogkledde fjellskråningene til land som Tyrkia, Syria, Libanon, Israel og til Nil-området med Egypt i vest. Det var her man begynte å drive jordbruk og dyrke korn for ca 10 - 12.000 år tilbake.

I Jeriko (Israel) har man funnet flere tusen år tilbake spor av mer enn 100 arter av matplanter, medisinplanter og fargeplanter. Det var i disse områdene man drev kultivering av kornsorter og planter som fortsatt utgjør brorparten av verdens matfat.

GI OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD

Så når vi ber «gi oss i dag vårt daglige brød» så stemte det for befolkningen på Jesu tid. Man regner med at 80% av maten var korn. Det andre ble kalt «opson» på gresk – som betyr det som kom i tillegg til brødet (vårt pålegg). Det kunne være olivenolje, grønnsaker og av og til fisk og kjøtt. Fortsatt dekkes 50 – 80% av energiinntak til mange av verdens kulturer gjennom ulike kornsorter – enten det er hvete, ris, mais, bygg eller havre. I Norge står korn for 30 % av det daglige energiinntaket.

Hvis du leser historien om Rut i Bibelen – så fortelles det at hun kom til Betlehem (som betyr Brødhuset) – og hun plukket byggaks på jordene. Der møtte hun bonden som eide åkeren og hun ble invitert til et måltid: «Kom hit og spis av brødet – og dypp stykket ditt i vineddiken.» Rut 2,14.

PÅSKE

Påske er kjent for de usyrede brøds høytid. Da skulle israelittene minnes utgangen av Egypt ved at de spiste usyret brød. Egypterne hadde lært kunsten med å heve brødet gjennom gjæring eller en surdeig. Med dette brødet skulle være uten gjær og uten surdeig. Det skulle være helt rent.

Brødet som ble båret fram som grødeoffer for Herren, var usyret. «Er offergaven din et grødeoffer stekt på helle, skal det være av fint mel blandet med olje, og usyret", står det i 3. Mosebok 2, 5.

Brødet som Jesus delte med sine disipler under nattverden var et usyret brød. Det var også et usyret brød Jesus lagde til disiplene etter oppstandelsen ved Tiberiassjøen. Her fortelles det: «Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.» Johannes 21, 13.

Jesus hadde kanskje alltid med seg noe byggmel – som de bare kunne blande med vann og olje – og legge på glørne? Et slikt brød ble også kalt for gjeterbrød. Det var et fattigmannsbrød. Et usyret brød var lett og enkelt å bake.

Legen Lukas beretter at Jesus gikk med to av disiplene fra Jerusalem til Emmaus den samme dagen han hadde stått opp av graven. På veien hadde de en lengere samtale, men disiplene skjønte ikke at det var Jesus de snakket med. Da de kom frem ble han invitert inn for å overnatte. «Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem», står det i Lukas 24, 30.

Det var først etter denne handlingen at disiplene skjønte hvem de hadde snakket med på veien: «Da ble dere øyne åpnet og de kjente ham igjen.» De kjente han altså ikke igjen på stemmen, men på hvordan han brøt brødet. Det å bryte brødet gjorde Jesus daglig med sine venner.

PRESTEN OG DET DAGLIGE BRØD

Det ligger en dypere mening for meg i den tabloide overskriften som jeg nå er blitt kjent for: «Presten som gir folket sitt daglig brød». Som teolog – så synes jeg det er særdeles meningsfylt at jeg er kommet tilbake til bibelens røtter når det gjelder å lage brød. Vårt brød er også usyret og består av korn og olje. Kornet er havre og hirse. Hirse er verdens eldste kornsort og havre er Nordens korn. Oljen består av masse gode frø - blant annet linfrø som kommer fra Midtøsten. Brødet tilsettes kun vann og det stekes på svak varme – nærmest i asken eller i glørne – slik de gjorde på Jesu tid.

Og det beste av alt – brødet virker slik det gjorde den gang. Det gir nye krefter og nytt liv.

Jesus lærte oss at det å dele sitt bord var like viktig som å dele sine ord.

Jesus delte også sitt brød. Det var slik de husket ham.