Erfaringer fra tur og trening

I sommer har jeg vært vikarprest på Helgelandskysten. Det har vært både meningsfylt og givende. Kona Anne-Christine ble med og vi hadde en opplevelsesrik juli-måned med base i Brønnøysund prestegård. Vi benyttet anledningen til å oppleve den magiske Nordlands-naturen og vi fikk med oss mange gode fjellturer. Helgelandskysten er et eldorado for toppturer i alle kategorier.

Kommunene og de frivillige organisasjonene som Turistforeningen og Sanitetskvinnene - er viktige bidragsytere for å legge forholdene til rette for daglig mosjon. "Fjelltrimmen" er blant annet et populært tiltak der det legges ut en liste på nærmere 20-talls fjelltopper man kan bestige i løpet av sesongen og krysse av.

Vi hadde stor sans for en av de lokale legene i Brønnøysund som hadde foreskrevet et par medisiner til en av sine pasienter, som vi traff på en av disse fjellturene. Mannen slet med høyt blodtrykk, og da hadde legen gitt han noen piller og Fjelltrimmen!

ENERGI SOM VARER

Vi har også gjort oss mange erfaringer, når det gjelder hvilke type energi som varer på slike turer. Etter at vi begynte med Markset-brødet - som kun inneholder havre, frø og vann - har vi oppdaget at vi kan bevege oss mye lenger før vi trenger påfyll av ny energi eller drikke.

Tidligere måtte vi alltid ha med oss noe ekstra i sekken i Nordmarka eller i drikkebeltet på Sjusjøen. Dette trenger vi ikke nå - hvis turen ikke overstiger to timer. Har man spist et par brødskiver før turen og drukket vann eller kaffe, så faller ikke blodsukkeret så raskt. "Man holder lenger."

Blir turen over to timer er det fornuftig å ha med seg litt brød med pålegg og ekstra drikke. De samme tilbakemeldingene får vi fra ivrige mosjonister og toppidrettsutøvere - når de har tøffe treningsperioder: "Markset-brødet" gir energi som varer!

GÅ-TURER HOLDER FORMEN

Den andre store erfaringen jeg har gjort de siste årene, er at formen holder seg forbausende bra med kun gå-turer. Det å gå tur med Anne-Christine eller vår kongepuddel Marco, gjør at jeg verken blir noe særlig dårligere i fysisk form eller at kondisjonen blir merkbar bedre om jeg kun hadde jogget eller løpt. Dessuten er det både hyggelig, sosialt og givende med "walk and talk". Det bygger parforholdet. Jeg tror også at gå-turer er skadeforebyggende. Mange faller i den fellen at de trener for hardt når de kommer opp i årene.

Jeg ser i alle fall når jeg konkurrerer i min klasse i orientering (H-60) at formen ikke er blitt dårligere med kun gå-turer eller fjelltopp-turer i løpet av uker uten løping. Dessuten trenger man da bare ett eller to orienteringsløp (som er en naturlig form for intervalltrening) for å spisse formen.

Hemmeligheten for de fleste er å løpe rolig eller bare gå 80 prosent av treningen, og så gi litt mer gass eller gå noen tøffe motbakker de resterende 20 prosentene. Hvis du stort sett løper saktere, kan du løpe raskere når det gjelder - enten det er i livet eller i en konkurranse. Men du trenger mengde, lengde og tid.

Vi tror på det lange og det rolige, i stedet for det raske og det kjappe. Det gjelder i livet, det gjelder med trening og det gjelder i matlaging. Eller hvordan du tilbereder et brød. Prinsippene er de samme. Men valget er ditt.