Å strekke seg

Voff, voff – her er jeg igjen. Det er mye dere kan lære av en kongepuddel. Jeg er nemlig en «konge» til å strekke meg. Jeg gjør det hver gang jeg våkner – og hver gang jeg skjønner at nå skal vi på tur, ha det litt gøy eller hører ordet «mat».

Jeg strekker forpotene fremover så langt jeg kan, svaier ryggen og kjører stumpen lengst mulig bakover. Eller strekker baklabbene skikkelig tilbake, èn gang hver. Det tar bare 10 – 15 sekunder. Og jeg kombinerer det gjerne med et par kraftige gjesp. Jeg fyller lungene med god luft. Da er jeg klar for nye gjøremål.

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg gjør det?

Jeg vekker meg selv og får i gang blodgjennomstrømningen. Det påvirker muskler, sener, leddbånd, nerver og hormoner. Det utvider lungene mine og fyller blodet med oksygen. Det gjør også noe med gleden, humøret og livslysten. Uten strekk blir det lite «trekk» i halsbåndet. Da er jeg ganske daff både fysisk og psykisk. Men jo mer jeg strekker – jo mer fart og styrke er det i kroppen.

STREKKING ELLER TØYING

Men jeg tøyer aldri etter at jeg vært på tur eller har løpt raskt – da bare legger jeg meg for å hvile. Jeg tror ikke langvarig tøying er så viktig. Jeg gjør det i alle fall aldri. Derimot strekker jeg meg flere ganger om dagen – både om morgenen og hver gang jeg kommer fra en hvilestund. Men jeg er veldig flink til å finne gode hvilestillinger når jeg slapper av. Gjerne med labbene i været eller ryggen inntil en vegg.

GJESPING

Når jeg gjesper så kjenner jeg at jeg blir klarere i hodet. Det har jeg også sett på min gode turvenn, Kjell, og på idrettsutøvere som gjesper like før konkurranser. Egentlig er det rart at vi gjesper både når vi skal legge oss og når vi skal ut på en skikkelig tur.

Gjesping er også ganske smittsomt. Gjespingen påvirker hva jeg gjør. Når menneskene gjesper så sovner jeg lettere, men det er også lettere å komme i gang hvis vi sammen gjesper og strekker labbene fram.