Kan vår hjerne bli hacket?

Dette høres ut som overskrift til en mulig konspirasjonsteori. Men det er det ikke. Det er tittelen på den Amerikanske endokrinologen Dr. Roberts Lustig siste bok: «The Hacking of the American Mind».

Er det mulig at vår hjerne kan bli manipulert gjennom blant feilinformasjon, dop og mat? Ja, mener Dr Robert Lustig og går spesielt til angrep på den amerikanske matindustrien. Han mener at det er enkle mekanismer som fører til avhengighet og manipulering av vår menneskelig hjerne – og som får katastrofale følger for helsen til millioner av amerikanere.

HORMONER

Vi ønsker alle å oppleve glede, tilfredshet og lykke. Det er blant annet to viktige hormoner som gir oss dette. Det er «serotonin» og «dopamin».

Vi trenger begge hormonene for å leve et godt liv, men det må være en sunn balanse mellom dem. Det er nemlig en viktig forskjell på disse to hormonene.

Dopamin er som ordet sier, «dop» for oss. Vi må stadig ha mer og fylle på for å oppleve den samme gleden og tilfredsstillelsen. Det engelske ordet «pleasure» er en god beskrivelse for denne gleden. Dopamin oppleves i hele kroppen. Det er ofte som en sitrende glede, men dessverre ofte kortvarig.

Serotonin gir en annen form for glede, den gir mer enn langvarig lykke, som bare er der. Det engelske ordet «happines» er et godt ord for denne type glede. Serotonin oppleves først og fremst i hodet og i tanken. Den skaper heller ikke avhengighet. Vi er bare fornøyde og lykkelige.

Robert Lustig peker på at dopamin («pleasure») kan virke på oss når vi er alene, gjerne i samspill med stimuli som alkohol, nikotin, rus, sukker, sjokolade, spill, porno eller sosiale medier.

«Happines» eller serotonin virker stort sett i felleskap med andre, til levende relasjoner og i Guds natur.

Et godt liv handler om at disse hormonene er i balanse med hverandre. Blir det for mye dopamin, viser det seg at serotonin-nivået synker. Det som da skjer er at vi lett blir deprimert og trist. Vi må hele tiden fylle på med noe, men vi kommer ikke helt i balanse. Her er det lett å havne i avhengighet enten det er på spill, sukker, alkohol eller lignende ting.

MATINDUSTRIEN SPILLER PÅ DOPAMIN

Du kan ikke løse et problem før du kjenner årsaken.

Dessverre kjenner matindustrien og sosiale nettverkstjenester svært godt på hva vi blir hektet på. Jo, mer «likes» og bekreftelse vi får gjennom de sosiale medier, jo mer vil vi bruke dem. De hacker seg inn på vår hjerne gjennom dopamin-kanalen.

Problemet med industrialisert mat er de har tatt ut det meste av fiber i maten og erstatter det med sukker, salt og fett. Det smaker godt, vi blir fornøyde og glade, men det skaper avhengighet og det skader vår helse når loaden blir for stor. Matindustrien tjener fett på vårt sug etter sukker. De utnytter vår sårbarhet.

BAKTERIENE

Vi sier gjerne til en vordende mor: - Nå må du huske at du spiser for to!

Har du tenkt på at du spiser for milliarder! Vi har nemlig milliarder av bakterier i vårt tarmsystem?

Det bor 10 ganger så mange bakterier i oss som vi har celler i kroppen. Det er astronomiske tall og det er ufattelige mange ulike bakteriekolonier. Og vi kjenne svært lite til dem. Men vi vet at bakteriene får ikke annen mat enn det vi spiser, og at de fleste av dem er våre gode medhjelpere slik at vi skal få et godt liv.

Dessverre kan noen av disse bakteriekoloniene gjøre mer skade enn gavn, og forårsake betennelser hvis deres koloni blir for dominerende.

Du kan likevel langt på vei bestemme hvilke type bakterier som skal være dominerende i ditt liv. Det gjør du ved å velge den maten du spiser. Noen bakteriekulturer lever best på sukker, andre på fiber.

Det forskere nå også har oppdaget er at bakteriene i magen din kan sende signaler gjennom blodet til hjernen – og fortelle hva slags type mat de ønsker. Har du bakteriekolonier som elsker sukker – så vil de fortelle hjernen din dette. Du er nærmest blitt hacket av en bakteriekoloni – som nå styrer din kommandosentral, hjernen.

Vi vet også hva de gode bakteriekoloniene lever på. De har et navn: FIBER.

Fiberrik mat finner du i hele korn, grønnsaker og hel frukt. Spesielt er havre og frø et av naturens beste kilder til fiberrik mat for våre bakterier. Det betyr at du hjelper blant kroppen din til å holde seg frisk. Fiberholdig mat vil beskytte for «tsunamiske sukkerbølger" som karbohydratrike måltider og drikke kan forårsake.

Havre er dessuten en rik kilde til betaglukan, et kostfiber som senker kolestrolnivået i blodet og styrker hjertet. Havre inneholder også triptofan som bygger serotonin. Det viser seg videre at serotonin og dens reseptorer har stor hjelp av fettsyren Omega 3 som vi finner i fet fisk, men som også finnes i linfrø og chiafrø.

Vi kan holde et stabilt nivå på vårt serotoninnivå ved å kombinere vår viten om hormoner, bakterier og mat. Det beste og enkleste løsningnen til alt dette er: FELLES MÅLTIDER.

Det finnes antakeligvis ingen større lykkearena enn rundt et bord. Der møtes vi ansikt til ansikt, gjør noe sammen, er til stede og deler mat som gjør oss godt. Alt dette skaper LYKKE.

Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan far og mor.

Einar Skjæraasen