Kan maten påvirke våre hormoner?

Har du satt opp mange gode forsetter for 2018?

Kanskje mindre søtsaker? Mindre usunn mat? Mindre tid på mobilen? Mindre tid foran TV-en? Eller er det mere ekte opplevelser du vil søke? Gjøre noe for andre? Være mere i naturen? Trene mer? Møte mennesker? Spise ekte mat? Eller legge deg litt tidligere?

De fleste av oss vet hva som er lurt, likevel velger vi annerledes. Hvorfor det?

Hvorfor trumfer det behagelige det sunne? Hvorfor vinner lysten over fornuften? Hvorfor går vi heller for den kortvarige fornøyelsen enn den langvarige lykken?

Vi tror vi har full kontroll over livet. Det er vi som styrer. Men er det slik?

DEN ANDRE HJERNEN

Vi snakker ofte om «fornuft og følelser». Eller om «å følge vårt hjerte». Hvis du blir spurt om hvor du tror fornuften sitter, vil du ganske sikkert svare i hodet. Og når det gjelder følelsene vil du peke på magen. «Magefølelsen» sier vi ofte. Og det er mye riktig i det. Forskere kaller tarmen vår «Den andre hjernen»

.

I fordøyelsessystemet vårt finnes det et imponerende nettverk med over 50 millioner nerveceller. Det er langt færre enn det som finnes i hjernen vår med sine 130 milliarder hjerneceller. Men dette nettverket av nerveceller i magen er med å styre din fordøyelse og flere av dine følelser. Det går en toveiskommunikasjon mellom tarmen og hjernen. De påvirker hverandre.

BAKTERIENE – DINE BESTE HJELPERE

Det finnes flere interessante «gjester» i tarmen din som nå forskere og legevitenskapen begynner å oppdage på alvor: Bakteriene. Og det finnes 10 ganger så mange bakterier som «bor i deg» enn det du har av egne celler i kroppen.

Disse bakteriene lever sitt eget liv, men de er også med å styre ditt liv. De signalstoffene de sender ut påvirker din hjerne og dine følelser. Først og fremst er det dine gode medhjelpere i livet. De foredler maten og de er med å holde kroppen sunn og frisk. Likevel er det noen bakteriekulturer som kan skape ubalanse i menneskekroppen. Det er de bakteriekulturene som elsker sukker og den prosesserte maten. Blir de mange nok så påvirker disse bakteriene dine hverdagsvalg i matveien.

Din oppgave er å ta styringen tilbake. Og det beste redskapet i den kampen er hva du spiser og drikker. Ikke bare er det slik at mat og drikke påvirker ulike bakteriekulturer i magen. Gjennom hva du spiser kan du påvirke hvilke bakteriekulturer som skal være de dominante i din mage.

Det er slik som indianerhøvdingen som forteller historien om at i alle mennesker bor det to ulver som slåss. Den ene er ond. I den finnes det sinne, fiendskap, løgn og grådighet. Den andre er god. I den bor glede, fred, ærlighet og tillit.

En av de lille guttene som hører på – spør da: «Men hvem av ulvene vinner.» «Den du mater», svarer høvdingen.

Det er også hemmeligheten med bakteriene. De som vinner er dem du mater.

DOPAMIN OG SEROTONIN

Du kan også "mate" en annen kraftig styringsimpuls - som har bolig i magen; enkelte hormoner. Hormoner er kjemiske budbringere som skaper fysiologiske reaksjoner i kroppen. Og disse kjemiske reaksjonene er så sterke at du ikke alltid greier å overstyre dem med vilje og sunn fornuft. Det er derfor mange gjør dumme ting - enten det er i spill, med rus, shopping eller slik som i de siste måneders MeToo-avsløringer.

To kjente hormoner som bygges i tarmen er serotonin og dopamin. 90% av alle serotonin finnes i tarmen og noe av vår dopamin finnes også der.

Serotonin er viktig for tarmfunksjoner, søvn, kroppstemperatur, seksualitet og appetitt. Men for de fleste av oss er serotonin mest kjent som lykkehormonet i hjernen. For lite serotonin i hjernen kan føre til depresjon, nedstemthet, tvangslidelser og bipolaritet.

Dopamin er viktig for våre viljestyrte bevegelser, stimulere hjertet, men også kjent som «belønningshormonet» i hjernen og hjelper oss å lære. Mangel på dopamin gjør at tanken lett spinner, det er vanskelig å konsentrere seg og det kan også gi Parkinsons sykdom.

HVA BYGGER DU SEROTONIN OG DOPAMIN MED?

Serotonin og dopamin dannes ved metabolske syntesereaksjoner. Så hva du spiser er med bestemme hvor mye serotonin du for eksempel har i kroppen.

Og hva bygger du serotonin med? Jo, blant annet tryptofan som er en essensiell aminosyre. Tryptofan er rikelig til stede i havre, egg, fisk, kjøtt, melkeprodukter, mørk sjokolade og blå frukter. 5% av tryptofan i mat omgjøres til serotonin. Kosthold med mye sukker kan hemme dannelsen av serotonin.

Dopamin bygges av aminosyren tyrosin. Tyrosin finnes blant annet i egg, fisk, rødt kjøtt, korn, avokado, blåbær og svisker.

DOPAMINET KAPRER ALL LEDIG TRANSPORT

Vi trenger begge disse hormonene for å leve et godt liv. Men de må være i balanse. Det viser seg at hvis vi hele tiden jakter på belønninger gjennom sukkerkick, usunn mat, rus, spill, shopping, sex og «pleasure» - så øker dopamin-nivået på bekostning av serotonin-nivået i hjernen. Og dopamin er som navnet sier «dop». Du må hele tiden fylle på for å få et kick.

Dopaminet kaprer all ledig «transport» opp til hjernens reseptorer. Serotonin blir bokstavelig talt stående igjen på perrongen. Mangel på serotonin vil gjøre deg nedstemt. På lang sikt ulykkelig.

Men siden hjernen din roper på å bli belønnet og tilfredsstilt, så velger du det usunne i stedet for det sunne. Hjernen din er nærmest blitt «hacket» av en sukkerprodusent, et dataspill, et maktspill eller et shoppingsted. Eller stadige forsøk på å få en "belønning" fra det annet kjønn. Du er blitt fanget i din egen biokjemiske rus.

HVA ER LØSNINGEN?

Løsningen er blant annet å finne ut hva som trigger serotonin-nivået ditt ved siden av nevnte gode matvarevalg. Og det som utløser mer serotonin i hjernen er gode opplevelser, å møte mennesker ansikt til ansikt, gjøre noe for andre, være ute i naturen og ha en god natts søvn. Da er vi tilbake der denne artikkelen begynte; hva er våre gode nyttårsforsetter eller ønsker for livet?

Det er kanskje å finne balansen mellom fornøyelse og ekte glede.

Forskjellen nå er at vi kanskje aner litt mer om bakgrunnen for hvorfor vi ofte gjør det vi ikke vil. Eller det vi ikke vil, det gjør vi. Vi har noen "gjester"som ikke vil gå og noen signalstoffer som ikke alltid får plass på toget.

En god tarm, skaper en glad hjerne og et lykkelig du.